Hvorfor skriver du, Elin?

Hvorfor skriver egentlig serieforfatterne våre? Hva inspirerer dem, og hvor og hvordan jobber de? Elin Brend Johansen er forfatteren bak ”Alvestad“, og her gir hun deg et lite innblikk i sitt forfatterskap!

Det er vanskelig å svare på hvorfor jeg skriver, fordi det er noe jeg alltid har gjort. Å skrive er en viktig del av meg, og jeg ville blitt sprø om jeg ikke kunne ha skrevet ned alle historiene som hopper inn i hodet mitt. Allerede på barneskolen sto forfatter øverst på listen over ting jeg ville bli, og jeg elsket stilskriving på skolen. Jeg var så heldig å ha fantastiske lærere på barne- og ungdomsskolen som oppmuntret meg til å utvikle denne interessen og ga meg verdifulle tilbakemeldinger på det jeg gjorde. Jeg skrev mye på pikerommet, både noveller, dikt, sangtekster, utkast til bøker og teatermanus.

Min første offentlige tekst var et skuespill om da skriftspråket kom til Norge. Vi hadde lært om dette i en time på barneskolen, og jeg ble så inspirert at jeg gikk hjem og skrev et helt skuespill om temaet. Skuespillet ble fremført på avslutningen i klassen samme året. Det var første gang noe jeg skrev ble offentliggjort, og det var både skummelt og moro. Opp igjennom årene ble det flere tekster og skuespill, helt til jeg ble antatt med Farlige Krefter i 2005, en serie jeg skrev første utkast til i 1994.

Jeg er heldig som har mine tre største interesser som jobb: historie, bøker og skriving. Ingen av skrivedagene mine er like; noen dager jobber jeg i 12 timer, andre ganger i 5 timer. Jeg liker dårlig å avslutte en skrivedag før jeg har skrevet 10 sider, andre ganger kan jeg være enda mer produktiv. Det meste jeg har skrevet på en dag er 40 sider eller 20.000 ord. Jeg begynner alltid hver skrivedag med å gå tur med hundene våre, det klarner hodet og tankene. Jeg skriver på et eget kontor med bokhyller på alle kanter. Av og til sitter jeg med laptop i stuen, men som regel er det på kontoret jeg arbeider.

"På plakaten til venstre står et av mottoene til Elin: "Shoot for the moon, even if you miss you'll land among the stars."

Før jeg begynner å skrive på en ny bok, lager jeg en grundig disposisjon ned på kapittelnivå. Jeg har ikke alltid gjort det, men jeg merker at det er lettere slik. Selv på en dag uten inspirasjon, man har jo dem også, vet jeg da hva jeg skal skrive. Jeg skriver fra første til siste kapittel uten å se meg så mye tilbake, er minst mulig pirkete mens jeg skriver ut det første utkastet fordi for mye pirk på dette stadiet dreper inspirasjonen min. Jeg ser alt jeg skriver som en film i hodet mitt, og hører også ofte på filmmusikk. Når manuset er ferdig skriver jeg det ut, setter meg til i sofakroken med rødblyanten og går nøye gjennom hvert kapittel. Ofte leser jeg høyt for meg selv, spesielt når jeg skal sjekke om dialogene flyter lett. Når jeg har sendt inn et manus tar jeg noen dager fri hvor jeg gjør noe helt annet enn å skrive.

For å kunne skrive godt og ha overskudd til det jeg driver med, er det viktig for meg å skape rom utenfor skrivingen hvor jeg fokuserer på andre ting. Jeg kobler aller best av når jeg leser bøker, og liker også å blogge om leseopplevelsene mine (besøk Elins blogg Bokelskerinnen). Å lese bøker er viktig når man skriver. Ikke bare som inspirasjon, men også fordi man lærer hvordan andre bygger opp tekstene sine. Jeg jobber dessuten i en bokhandel noen timer hver uke, skriving kan være ensomt til tider, og med en slik jobb ved siden av får jeg kommet ut og møtt mennesker. Man kan finne flere historier alene foran datamaskinen, men de beste historiene finner man ved å gå ut og snakke med andre mennesker.

Det å holde kroppen i form er også blitt en viktig del av skrivingen. Det kan være fysisk belastende å sitte flere timer foran en datamaskin hver dag, så jeg forsøker å spise sunt og trene så ofte jeg har anledning. Trening gir dessuten overskudd til å utvikle flere spennende historier, og jeg har fått mange ideer mens jeg har svettet på tredemøllen.

Når jeg skriver på en serie, bruker jeg noe av den ledige tiden utenom til å samle inn bakgrunnsmateriale til andre prosjekter. Jeg liker å planlegge fremover, og når man går i gang med en ny serie er det fint å ha mest mulig informasjon om perioden innsamlet på forhånd. Akkurat nå samler jeg inn informasjon til et prosjekt som berører meg veldig følelsesmessig, og som også skal bli en serie en gang. Men før jeg går i gang med første bok i den serien er det fortsatt flere bøker om Alvestad som skal skrives. Ingrid opplever store omveltninger i de kommende bøkene, ikke alt blir slik som hun har sett for seg. Det blir det heller ikke for Louise, som ikke opplever den tryggheten hun så sårt søker etter. For meg er karakterene så levende at jeg ofte drømmer om dem om natten.

Jeg er glad og takknemlig for at forlaget gir meg muligheten til å fortsette å skrive i år etter år og for at dere lesere kjøper bøkene mine. Jeg håper dere alle får en koselig og inspirerende førjulstid med mange fine leseopplevelser.