Den besværlige kjærligheten

Annikki og Jan Erik, forfatterne av Rosemalt, har skrevet en morsom beretning fra hagen sin – om alt som lever og yngler der …

I vår hage er det fem epletrær, noen syrinbusker, blomster, grønnsaksbed – og et yrende kjærlighetsliv. Sikkert nok til å fylle flere romanserier med både pasjonert elskov og drama på liv og død.

Vi hadde fast hybelboer i den ene av de to fuglekassene våre det meste av vinteren. En kjøttmeis som kom hver kveld, busket seg opp til en fjærball og sov natten igjennom, før den forsvant ut på leting etter mat i grålysningen. Vi hadde håpet den skulle finne seg en livsledsager og sette bo da det ble vår og varmere i været. Den gang ei.

I stedet kom det en ivrig krabat av en blåmeis som med stor iver gikk i gang med å bygge rede i den samme fuglekassen. Etter sigende er det hunnene som bygger rede, og hun hadde flere ganger besøk der inne. Men de maskuline lot seg ikke lokke til noe kjærlighetsliv. Til slutt gikk blåmeisen lei og vi så den ikke mer. Kanskje har den funnet andre reder og mer fyrrige elskere på annet hold.

Blåmeis i fuglekasse
Med stor entusiasme og pågangsmot bygde hun rede for en hel familie. Til ingen nytte.

Siden har den videoovervåkede fuglekassen bare blitt oppsøkt av humle og veps. I fjor fant vi en geithams, det som i tabloidpressen kalles monsterveps og fremstilles som noe særdeles skummelt, men som egentlig er ganske fredsæl av seg. Men heller ikke den ser ut til å ville sette bo i år.

Ved den andre fuglekassen, som vi ikke har video fra, har den svarthvite fluesnapperhannen hatt et svare strev med å lokke til seg hunner. Han sitter på greiner i epletreet som kassen henger på og skriker ut sin trang til elskov, og lokker med egen bolig. Om han blir bønnhørt i år vet vi i skrivende stund ikke. Etter fjorårets sesong fant vi tre egg som lå igjen etter hekkingen. Kanskje er det håp om familieforøkelse i år.

Fluesnapper
– Pip pip, jeg er en myk mann! Hm. Hvorfor vil ingen ha meg?

Mer flegmatiske er de to unge skjærene som for et par år siden bygde seg nytt rede i det høye lønnetreet på den andre siden av huset. Høyt oppe, over gata der det går en del tungtrafikk, fikk de snekret sammen en vaklevoren konstruksjon som merkelig nok har overlevd høststormene.

Skjærer i hagen
Sex er oppskrytt. Det er viktigere med mat.

I ungdommen var de mest opptatt av å elske som besatt, til allmenn beskuelse midt på plenen vår. Nå har de roet seg, og er blitt mer opptatt av mat enn elskov, og leter daglig mark og småkryp i den plenen hvor kjærlighetslivet tidligere blomstret så heftig. Og de ser ut til å komme over livets tragedier som også rammer et skjærepar. Vi har funnet to av ungene deres døde her i hagen.

Livet går videre, for de fleste av oss, og enda er det mange gode sommerdager å se fram til.

God sommer, og la kjærligheten blomstre …

Ender
Hun: Skal vi ikke snart legge noen egg?
Han: Hva!? Hører ikke, tror jeg har fått vann i øret.
0 kommentar(er).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annikki Øvergård

Annikki Øvergård er et pseudonym for Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård. De har tidligere utgitt serien «Rosemalt», og skriver nå på «Anna fra Røros».