Ellinor Rafaelsen fikk “Cappelen Damms gullbok” under en seremoni i forlagets bokhandel i Akersgata sist mandag. Hun fikk den som en markering av hennes tiårsjubileum som serieforfatter, og fordi hun med sin sjette serie, “Annas skjebne”, tok steget inn i en meget seleber forsamling: forfattere med seks serier. Denne eksklusive gruppen inneholdt fra før Margit Sandemo og Bente Pedersen, to veteraner som begynte å skrive serieromaner allerede på 80-tallet. Ellinors første serie, Amulettens kraft, kom ut i 2001, og siden har suksessene kommet slag i slag fra Ellinors flittige pc: Hittebarnet Alicia, Nordlysets døtre, Farsarven, Polarnetter, og nå: Annas skjebne. Da forlagsdirektør Karin Mundal festet det lille, glinsende anhenget om Ellinors hals, ble hun rørt, og måtte et øyeblikk kjempe med tårene. Forlagssjef Tomas Algard uttrykte et håp om at Ellinor om noen år ville trone alene på toppen av listen over forfattere med flest serier. Det er kjent at Ellinor har ideer til flere serier. Som hun selv sa i takketalen: “Mens jeg skriver én serie, har jeg en annen i hodet. Det ligger den som en brøddeig og gjærer og eser, så når Annas skjebne om noen år er ferdigskrevet, har jeg sikkert en ny serie klar til å bakes ut.”

Den første gullboka (som da het Fredhøis gullbok) ble i 1999 tildelt Anne-Lise Boge. Hun hadde satt en ny standard for norske serieromaner med “Arvesynd”, en serie som med ny markedsføring ble en umiddelbar og rekordartet suksess. Det eksisterer ingen statutter for gullboka, men den deles ut med ujevne mellomrom til folk innenfor sjangerne norske serier, og som gjør en bemerkelsesverdig innsats for norsk leseglede. Forlaget har skiftet navn et par ganger, så graveringen på gullboka har forandret seg. Damm står det på gullbøkene Bjørg Larsen Rygh, Frid Ingulstad, Eva Stensrud og Merete Lien værer rundt halsen. Cappelen Damms blomstlogo pryder gullboka til Ellinor Rafelsen. Om det blir delt ut flere gullbøker, og i så fall når, vil bare framtiden vise.

Tomas A