14. mars

Kunsten å dra seg selv opp etter håret
Ettersom jeg jobber i full stilling som journalist i Gjengangeren på dagtid, er det ikke alltid så lett å tvinge seg selv til å sette seg ned og skrive om Legdebarna om kvelden. Jeg har en håndfull teknikker for å lokke meg i gang, men enkelte dager er ikke engang det tilstrekkelig.

Som journalister flest er jeg ”nyhets-junkie”, og i dag får jeg meg ikke til å slå av TV-en og skyve bort tanken på menneskene som er rammet av katastrofen i Japan. Nå løper også atomkraftverkene løpsk, og det trigger gammel angst i en som var tenåring da alt gikk galt i Tsjernobyl. Mot slutten av kvelden klarer jeg å få skrevet at par sider, men om jeg skal være helt ærlig, er tankene helt andre steder. 

15. mars

Intervallskriving
I dag klarte jeg å komme meg hjem fra jobb i riktig tid. Frossen lasagne fra Findus tar 50 minutter å tilberede, og i mellomtiden rekker jeg faktisk å skrive en hel del. Jeg bruker følgende metode: Setter stoppeklokken på 15 minutter og skriver uavbrutt. Jeg nekter å la meg distrahere av andre ting i de 15 minuttene. Vanligvis skriver jeg litt mer enn en side i løpet av den tiden, litt avhengig av hvor jeg er i manuset. Så unner jeg meg 10 minutters pause, før jeg gyver løs på nye 15 minutters jobbing. ”Intervallskriving” kaller jeg metoden. Det er utrolig hvor mye man kan klare, ved å unne seg pauser innimellom. Faktisk er dette en veldig effektiv måte å jobbe på.

16. mars

Prioritering
I dag var planen at jeg skulle delta på årsmøte i Horten og Borre Kunstforening på kveldstid. Jeg skjønner fort at det ikke går, for i motsetning til i går, sliter jeg med å skrive effektivt. Ikke engang intervallmetoden hjelper. Bedre blir det ikke av at jeg for to dager siden fikk en telefon der jeg ble utsatt for massivt press om å stille som kandidat til styret.

”Nei!” sa jeg. Om ikke så høyt at det fortjener utropstegnet, så i alle fall tydelig nok. Alle gjentakelsene burde fjerne enhver tvil. ”Nei, nei, nei, NEI!” Og jeg begrunnet det: Jeg har to jobber! Full stilling som journalist, pluss fullt opp med forfatterskapet. Av en eller annen grunn, tror visst mange at det er en slags godt betalt hobby, og har dermed vondt for å begripe at jeg ikke kan påta meg noe utenom. Men det kan jeg altså ikke, og dermed må jeg også prioritere skriving framfor årsmøtedeltakelse.

17. mars

Skippertak
Torsdager er mine favorittdager, nest etter mandager. (Ja, du leste riktig: Jeg elsker mandager. Det kommer av at jeg liker begynnelser.) Grunnen til at jeg liker torsdager, er at jeg jobber kveldsvakt i avisen da. Det betyr at jeg ikke begynner på jobb før klokken fire. Mange, blanke, solrike timer til å besøke Karoline og søsknene hennes i det lille huset i utkanten av Skrinnvær. Ikke noe stress. Nå kan jeg ta meg tid og bli sittende på det vesle kjøkkenet hennes, mens vi slurper kaffe fra skålene og slarver om løst og fast – hva som har skjedd siden sist. Men Karoline har ikke tid til å sitte så lenge. Det er så mye som skal gjøres i stand til bryllupet. Dessuten har hun moren og småsøsknene å ta seg av, og jammen kommer den brysomme naboen og maser på henne også. Aldri fred å få. Men jeg rekker å skrive et helt kapittel, før jeg finner frem kobbelet til hunden min og går en lang tur, før jeg må på jobb i avisen og skrive om bystyrepolitikere, husbrann, det kommende teaterstykket og den fantastiske konserten på Bakkenteigen. Alt i alt en svært produktiv dag.

18. mars

Strek i regningen
Noen dager blir det ikke sånn som man hadde tenkt. Planen min var å komme hjem fra jobb klokken halv fem, bruke én til halvannen time på å skrive, og så haste av gårde på korseminaret som jeg har gledet meg til å delta på.

Slik gikk det ikke. Det er NRKs skyld. Gårdagens politikerintervju resulterte i en avisforside der ordføreren truet NRK med PFU (Pressens faglige utvalg) på grunn av det han mente var dårlig journalistikk. Og så ringer NRK meg, og skjeller meg huden full! Noen burde minne dem på at man ikke skal skyte budbringeren.  Men nok om det – det ble i alle fall tre timers overtid. Karoline og familien får vente til i morgen.