Mandag 4. april

Som forfatter føler jeg meg privilegert som kan stå opp hver morgen til verdens beste jobb. Jo da, vi har våre tunge dager inni mellom, vi også, men faktisk har jeg til gode å sitte og krølle sammen papir og fylle papirkurven full i totalt skrivesperre. Bank i bordet, selv om jeg ikke er overtroisk, bare redd for spøkelser. Det tror jeg på, for jeg har opplevd det selv. For ikke å snakke om min farfar, som så gjenferd og skrømt overalt, akkurat som Adam i Novemberbarn.

Nå har jeg skrevet på heltid i over fire år og elsker det. Skrivedagen begynner klokken syv. Etter at attpåklatten, Elida Jakobine, kom har arbeidstiden endret seg litt, men da Frida på 14 og Amanda på 12 har kommet seg av gårde til skolen ved halv åtte-tiden, så har jeg rigget meg til ute i skrivestua mi, som er ei lita tømmerhytte ute i hagen.

Der fyrer jeg i en liten jøtul, har tente lys og lar fantasien drysse over meg som stjernestøv. Min altfor snille samboer, Kenneth, har gjort noe så sjeldent som å ta hele pappa-permisjonen og koser seg med Elida, slik at jeg får skrive. Klokken halv elleve har han nykokt kaffe og lunsj klar til meg, samt at han lager middag hver eneste dag som står på bordet klokken tre, da jentene kommer hjem fra skolen. Jeg hadde nok ikke klart å være forfatter på heltid og småbarnsmor uten ham.

I dag har jeg selvfølgelig vært en tur i Imredal og Bergen (i tankene) og skrevet masse spennende om novemberbarna. Kan røpe at boken jeg holder på med har tittel Syndens hus. Jeg tror leserne har noe å glede seg til her.

Tirsdag 5. april

Hver tirsdag er datter nr. 2, Frida, som går i niendeklasse utplassert på en arbeidsplass. Hun har valgt biblioteket, og da får hun selvsagt et research-oppdrag fra meg. Denne gangen skulle hun finne ut om frimurerlosjen, tempelriddere og Hurtigrutens historie. Mens andre forfattere koser seg med å google seg frem til research-materiell, så synes jeg at dette er altfor tidkrevende.

Jeg vil heller sitte og skrive og fantasere selv, selv om fakta og historikk er viktig. Spesielt for oss serieforfattere som skriver handling fra en svunnen tid. Jeg skriver min serie, Novemberbarn, med handling fra 1800-tallet. Jeg har alltid vært tiltrukket av denne tiden, 1700- og 1800-tallet, og er overbevist om at jeg har levd før i den tiden. Jeg tror på reinkarnasjon og har også fått bekreftet at jeg har levd i Irland i et tidligere liv. Det var veldig spesielt å få vite dette, jeg som har vært tiltrukket av irsk kultur og musikk i dette livet.

Men jeg er også en stor romantiker, og kommer aldri til å bli noen krimdronning. Men kanskje en ny Jane Austen? Det hadde vært noe. Er det noe som inspirerer meg til å skrive romantisk, så er det filmatiseringene av bøkene hennes. Og The piano, som er min favorittfilm. Den må jeg se alene, for jeg kan ikke han noe popcornknasking i bakgrunnen her som ødelegger stemningen.

Onsdag 6. april

I dag er det ukens første høydepunkt: Hansen-kryssord i Dagbladet. Jeg har alltid vært en ivrig kryssordløser mens Kenneth aldri har prøvd kryssordet i Donald en gang. Men i julen ble vi begge introdusert for Hansens ganske så spesielle kryssord av min yngste søster, Vivi, og ble hekta. Hansen har til og med egen fanklubb og jeg kan nevne et eksempel på hans finurlige løsningsord: Klubbe-huleboerfavorittredskap … eller Musiker kan bli til klarinettkonserttolker … ganske så vrient, men morsomt.

Da jeg hadde bursdag, den 19. februar, fikk jeg kryssord-ordbok av min søster i gave, men hun hadde fått laget eget omslag. Med teksten: «Yvonnes personlige Hansenkryssordknekker-oppslagsverkshjelpemiddel». Med stort bilde av Hansen som jeg altså hver onsdag og lørdag har lyst til å kverke i frustrasjon. Og bak på boken står det i en tankeboble over det skjeggete trynet: Jaså, du tror du skal knekke meg nå? Men … en artig fyr. Vi gleder oss til dette avbrekket etter arbeidstid hver onsdag.

Torsdag 7. april

I dag har det vært trivelig og inspirerende å sitte i hytta og skrive. Det har blåst så det har knaket i veggene og knitret i ovnen. Det er som på øya i Troms, der vi ferierer vår og sommer. Det er mitt paradis på jord. Nå som det nærmer seg mai, kribler det litt i blodet, og jeg er utålmodig etter å komme dit opp.

Første tur er allerede 11. mai. Da skal vi være der i tre uker. I tiden før 17. mai, plukker vi måsegg på holmene uti havgapet. Det er en gammel tradisjon for grunneierne der ute, og eggene fordeles etter hvor mye du eiendom du har på øya. Menyen på 17. mai er måsegg og mackøl. Gleder meg også til multeplukkingen i august. Forrige år, plukket vi over tjue kilo. Øya er så full av multer at vi krabber og plukker.

Men jeg kom i mål med dagens to økter og tre kapitler. Mens Kenneth slet videre med Hansen-kryssordet, kjørte jeg Amanda på teaterøving. Hun er fast bestemt på å bli skuespiller og dra til Hollywood, så da meldte jeg henne inn i Kongsvinger amatørteater. I år har de fremføring av Hakkebakkeskogen, og Amanda spiller Kari Kråke og Petter Pinnsvin. Ja ja, det er viktig å ha drømmer, og et sted må man begynne, tenkte jeg.

Fredag 8 .april

I dag våknet jeg med skrekk og gru: Jeg glemte min eldste søsters bursdag på onsdag … og min fars i går. Hvordan kunne dette skje? Er jeg så fortapt i min 1800-talls verden, tenkte jeg? Ble heldigvis tilgitt etter en slukøret melding. Hun sa hun nesten hadde glemt den selv. Puh. Plasteret på såret blir at vi tar oss en tur til Gol i påsken, hele gjengen, og tar med oss masse svenske-godis. Vi bor bare en halv-times kjøretur fra Sverige.

Jeg hadde et gravlys liggende også, så jeg fikk tent et lys på graven til pappa. Han pleide å få et påskeegg fylt av disse drageeggene i forskjellige farger hvert år. I syndens hus går det mot slutten, og kanskje blir jeg ferdig med denne boken til påske. Jippi!

Lørdag 9. april

I dag har jeg skrivefri. Prøver å ha fri i helgene selv om jeg av og til må ta noen økter da også. I dag er det ny duell med Hansen, og Kenneth blir sendt ned til Jokern for å sikre seg Dagbladet.

I dag skal vi også skifte vann på akvariene. En av mine største drømmer er å dykke. Har alltid likt å se undervannsprogrammer på tv. Kan det ha noe med stjernetegnene mine? Jeg er både vannmann og fiskene … er født på grensen. Jeg har også alltid hatt lyst på akvarium, og dette gikk i oppfyllelse i høst. Jeg har dilla på maller, og har nå seks forskjellige maller, pluss noen utrolige, flotte diskus i forskjellige farger. Det ene akvariet er på 700 liter og det står ved siden av tv`n, som bare er på under tretti tommer, til ungenes store frustrasjon … hvorfor er ikke vi som andre foreldre som har store flatskjermer på 40-50 tommer? Ja, de har til og med TV’er som heises ned fra veggen. Men hva skal vi med det? Vi ser faktisk mer på akvariet enn på tv. Vi har også et akvarium på 400 liter i stua, der jeg har planer om å avle opp noen sjeldne stripete zebra-maller, som blir viltfanget i Amazonaselven. Men … med fare for å få liter-syken, ender jeg kanskje opp en dag med et saltvannsakvarium innfelt i veggen til slutt. Det hadde vært drømmen.

Søndag 10. april

Søndagen begynte med fotballkamp, Eidskog mot Kil. Amanda er også med på fotball og spiller på Eidskog-laget sammen med de fleste jentene i klassen. Litt småkaldt å sitte på tribunen klokken ni en søndagsmorgen før sola tittet frem, men … man må jo holde ut for de håpefulle. Det ble 1-1.

Vi har en tradisjon i huset før påske, og det er å male egg. I år måtte vi tjuvstarte litt fordi Amanda er borte neste helg hos pappaen sin. Det ble mange fine og fargerike egg som vi hengte opp i kvister, som vil få små grønne musører om noen dager.

I dag hadde vi også en av livrettene i huset, og da kommer Malin, min eldste datter, hjem på besøk. Hun ELSKER klotsuppe, og det gjør jeg også. Da er vi noen skikkelige suppehuer … eller skal vi si klothuer? Malin bidro også med noen påskeegg på kvistreet. Neste år er Elida med også, tenker jeg. Hun hadde nok fryktelig lyst til å klatte litt med pensel og maling.

Kveldene her i huset ender brått klokken ni, da jeg tar kvelden. Har alltid vært en morgenfugl, og heldigvis er Kenneth slik også. Vi flyttet hit til Austmarka for et år siden og jeg kan tenke meg hva naboene tenkte, da de så at alt ble bek mørkt i stua presis klokken ni. Jaså, så det var gamle folk som kjøpte det huset. Ikke alltid like populært for tre tenåringsjenter. Er nok kanskje litt kjedelig der, men det er nødvendig skal jeg komme meg opp om morgenen og være kreativ som seriebokforfatter.

I morgen er det en ny uke med novemberbarna. Gleder meg. Tenk så heldig jeg er som får lov til å skrive for så mange som sitter der ute og bare venter på neste bok?