Hvordan ser uka ut for en forfatter? Inger Harriet Hegstad skriver Fiolsteinen, og her er hennes dagbok fra uke 15!

Mandag 11. april

Dagen startet med at Lucy mjauet og ville ut. Hun er en herlig kattejente som jeg fikk 1. juledag. En blanding av skogkatt og skipskatt. Kokte kaffe og satte meg ved pc’n. Jeg holder på med innspurten av bok 22 i Fiolsteinen, og hadde hodet fullt tanker om hva jeg skulle avslutte med. En spennende slutt må det være, og noe som er så interessant at leserne knapt kan vente på neste bok. I noen timer gikk det greit, men så sa det stopp. Valgte derfor å avslutte og gjøre praktiske ting i stedet. I morgen får jeg besøk av syforeningsdamene fra Melhus. Vi er seks damer som har holdt sammen siden 1964. (Slå den!) Senger måtte rees opp, dra over gulvene med tua, bakte et par kaker, og så opp til Coopen for å handle. Etter at jeg flyttet til Kvikne, må innkjøpene planlegges, for det er 7 km til butikken. Ikke bare å stikke innom Rema her, nei! Men det går greit. Det ble en tidlig kveld, for jeg måtte tidlig opp for å fortsette med skrivingen. Boken MÅ være ferdig før påske.

Tirsdag 12. april

Klokken seks var jeg oppe. Så til min store forskrekkelse at det hadde snødd i løpet av natten. Det var hvitt over alt. Det hang i trærne, dekket terrassen som jeg hadde vasket og gjort i stand til påskehelgen. Og jeg som trodde vinteren endelig var over, men, nei da! Satte meg ved pc’n og skulle skrive ned det jeg hadde diktet mens jeg vasket hus dagen før. Men hva skjedde? Strømmen gikk, og like etter forsvant vannet også. Nå var gode råd dyre. Jeg hadde så mye å gjøre, og ble ganske irritert. Så typisk! Vel, det var lite jeg kunne gjøre, annet enn å vente. Jeg hadde liksom planlagt å skrive i noen timer før gjestene kom. Heldigvis tok det bare et par timer, så jeg kunne konsentrere meg om Hansine og hennes liv i noen timer. Ganske fornøyd med meg selv og det jeg fikk gjort.

Det ble bare Gunn og Ellinor som kom, for de tre andre hadde ingen mulighet til å bli med denne gangen. Jeg serverte svinefiletgryte i fløtesaus, frisk salat og hjemmebakte horn. Nydelig! Senere ble det kortspill. (Ikke noe håndarbeide denne gangen) Ettersom vi bare var tre stykker, spilte vi Viggo. Det ble en artig kveld … og ganske sent.  I dag hørte jeg Tranene for første gang. Typisk vårtegn her i Kvikne. De slår seg ned ved elven, og gresser mellom snøklattene. Kviknebrona er fremdeles dekket av snø.

Onsdag 13. april

Våknet til strålende vær. Etter en deilig frokost, og et par timer i solen på terrassen, dro damene tilbake til Melhus. Det sildrer over alt, og bekkene fosser nedover fjellsiden. Fuglene er helt på styr. Jeg hører Tranene ved elven, og duene kurrer i skogen. Dompapp, blåmeis, kjøttmeis og spurv … Svarttrosten som hadde vært på matbrettet hele vinteren dukket også opp igjen. (Hvis det var den samme fulgen da.) Det er et lurveleven uten like, og Lucy ser mat over alt. Jeg hadde mest lyst til å sitte i solen, men måtte bruke vett, og satte meg ved pc’n for å fortsette på boken. Hadde kun en matpause, og satt til klokken 00.30. En bra arbeidsdag!

Torsdag 14. april

Det ble en intens dag. Hadde bare noen sider igjen, og dem hadde jeg tenkt å skrive ferdig om formiddagen. Først mitt daglige rituale. Sette på en vakker cd, tenne et lys, og en stor kopp te med honning. Så var det bare å starte dagen. Lycy er en masekopp! Hun legger seg ved siden av tastaturet og strekker nå og da labben ut og hjelper til. Men hun er nå søt da! Klokken fire satte jeg punktum. Herlig! Leste gjennom de siste sidene, og var kjempefornøyd. Det eneste som mangler, er tittelen. Hvorfor skal det være så vanskelig å finne den? Jeg har påsken på meg til å finne den, sa Margrete. Så da får jeg satse på at den dukker opp. I morgen skal jeg til Oppdal og handle til den store gullmedalje. Får mye besøk i påsken, og gjett om jeg gleder meg! I morgen kommer Toril, min yngste datter, og senere går det slag i slag. Snøen har begynt å trekke seg vekk fra huset og rundt trærne. Det e mykje som kjem fram når snøen forsvin! Tralalalala …

Fredag 15. april

Var litt treg i dag. Sto ikke opp før klokken åtte, og dro til Oppdal sammen med Randi, min svigerinne. Jeg fylte handlekurven til trengsel, og kom plutselig på at jeg hadde glemt bankkortet. Veldig morsomt. Måtte låne av Randi. Jeg er en vimsekopp. Dro hjem og laget middag til Toril som kom i femtiden. Ovnsstekte koteletter med grønnsaker. Vi spiste i meste laget og det endte med en dupp på sofaen som varte i … over to timer. Helt sprøtt. Og det endte selvfølgelig med at vi ble sittende oppe til langt på natt og sludre. Herlig å ha henne på besøk. I morgen skal jeg på 50-årsdag til et tantebarn på Orkanger. Gleder meg.

Lørdag 16. april

Sen frokost … Ja, ja, sånn går det når en sitter oppe halve natten. Pakket og tok et laaaaangt bad. Dro så sammen med bror Eivind Arne og Randi til Fannrem hvor min søster Torveig bor. Vi skal overnatte hos henne. Det ble en trivelig kveld med 70 gjester, deilig mat, og levende musikk. Dvs det var et enmannskorkester, men du verden hvor det svingte! Koselig å treffes. Det blir alt for sjelden. Og det ble sent igjen. Klokken 03.00 var vi i seng.

Søndag 17. april

Kom hjem i tretiden. Toril og Lucy satt på terassen og ventet på meg. Delvis sol og skyer, og nesten ikke til å tro. 13+. Om noen timer skal vi dra på hytta til min eldste datter Ingunn. Den ligger ca en mil herfra. Så i kveld blir det deilig mat … kanskje et glass vin? Og kortspill, kjenner jeg damene rett. Toril og Arne har vært i elven og prøvd fisken for første gang i år. Fremdeles ligger snøen klattvis i bygda, og de påstår at de fikk flere napp, men fisk? Nei, da … Nå gleder vi oss til fiskesesongen hele familien, og jeg må sette nytt snøre på stangen så storfisken ikke glipper … og Lucy får deilig fersk fisk.

Faktaopplysninger

Jeg flyttet tilbake til ”røttene” 4 desember 2010, etter å ha bodd i Melhus siden 1966. Så nå bor jeg i Kvikne, hvor jeg vokste opp. Jeg hadde alltid hatt det i tankene at jeg skulle flytte tilbake når jeg ble pensjonist, men så ble et hus til salgs like ved barndomshjemmet mitt, og jeg slo til. Det ble hektiske uker. Leiligheten min i Melhus skulle selges, og huset på Kvikne måtte pusses opp. Men jeg visste at det var dette jeg ville, og nå bor jeg altså her i mitt lille hus som fremdeles ikke er ferdig oppusset, men jeg har kommet langt. Om jeg trives? Ja, det kan jeg love dere. Her får jeg den roen jeg trenger til å skrive.

Rundt huset vokser furu og bjerk, og det er ikke så mye som en centimeter med plen, men det vokser tyttebær/blåbærlyng og mose. Herlig! Min bror Eivind Arne har overtatt barndomshjemmet, og det er bare å ta stien gjennom skogen til ham og hans familie. Min yngste sønn Arne og hans familie flyttet også til Kvikne samme dag som jeg. De har kjøpt et gårdsbruk her, og han arbeider i et firma her i Kvikne. Min eldste datter Ingunn har hytte her oppe, som hun og familien bruker så ofte hun har en mulighet.  Jeg har to barn til. Det er Toril og Rune som bor i Trondheim, Rune har to døtre som er tvillinger, og de kommer ofte på besøk. Nå gleder jeg meg til å ta dem med på fisketur, for elven ligger bare et steinkast borte. Vi er en fiskegal familie, og her har vi både elven og fjellvannene.

Nå er jeg ferdig med bok 22 i Fiolsteinen. Det blir trist å ta farvel med Hansine og alle de andre som jeg har blitt glade i, når den tid kommer. Når jeg går tur i skogen her, tenker jeg ofte på henne. Det var forresten i Kviknefjellet jeg fikk ide til serien. Jeg var på fisketur og kom over en stein dekket av mose og Fjellfiol. Derfor ble det Fiolsteinen. Om det blir en ny serie, vet jeg ikke ennå, men det er godt mulig. Jeg elsker å skrive og det er blitt en del av min hverdag. Det gir meg så mye, selv om det er krevende. Jeg føler at jeg har et godt liv, med gode venner, stor, herlig familie som jeg elsker over alt i verden. Nå står påsken for døren, og det er meldt et fantastisk vær. Om det blir skiturer er tvilsomt, men kanskje en fisketur i stedet. God påske til dere alle.