Av Sigrid Lunde

Her hvor jeg sitter, er det dårlig med påskesnø, mens det derimot er god anledning til å bli brun. Bortsett fra at jeg selvsagt helst holder meg i skyggen!

Litt ekstra hyggelig var det å få påskegodteri fra Polen. Det var en stund siden jeg hørte rykter om at serien min skulle være solgt til et forlag i Polen. Polakkene ser ut til å være veldig glad i Norge – ikke bare som arbeidsplass, men også som lesestoff. Og nå kom altså meldingen like før påske, at omslaget til første bind var ferdig. Vi takker og bukker og hilser god påske og god lesing til alle polakker – i Norge og Polen!

Det er nå seks år siden jeg skisserte de første sidene til Jordmoren, og tenkte meg kanskje 24 bøker. Maks 30, hvis jeg var heldig. Men da jeg trakk pusten for å avslutte serien på en sømmelig måte, ble jeg spurt om jeg ikke hadde mer på lur. Og det hadde jeg jo – hele tiden. Siden har jeg satt sluttstreken flere ganger, bare for å få den samme beskjeden fra leserne og fra forlaget: Mer, mer, mer!

Men når du leser dette, sitter jeg og planlegger aller siste bok. Tror jeg da. Den ligger fortsatt langt fram i trykketid – ikke en gang dette året. I handlinger er vi er kommet til året 1953, og Vicky (som vi ennå kjenner som Litj-Klara) er en ung kvinne som utdanner seg som samaritt i Orkdal. Astri og hennes (kremt!) ektemann flytter inn i polarnatten – til Finnmark, som bærer preg av krigens herjinger.

Ja, jeg legger ikke skjul på at Vicky får en stadig mer framtredende plass ved siden av mor Astri. Hun er en begavet og viljesterk jente, som også har et sterkt temperament. Hun bærer på vonde minner fra krigen og tiden etter, men er samtidig fast besluttet på at hun skal skape seg en meningsfylt framtid.

Og hvis du drar opp i påskefjellet, må du huske å si fra hvor du drar og når du regner med å være framme. Vi vil gjerne ha deg med på de resterende bøkene i serien. Eller får vi foreslå at du velger den trygge løsningen – å sette deg i godkroken med et lite jubileum – «Jordmoren» nr 50? 🙂