Mens vi venter på resultatet fra årets manuskonkurranse, har vi ransaket hukommelsen og samlet resultater fra tidligere konkurranser – og hva som skjedde etterpå.
Vi har kåret og premiert fem vinnere i disse årene. Men det har flere ganger vist seg at helt andre forfattere enn vinneren har nådd flest lesere. Det har vi for lengst akseptert, for konkurranseresultatet er bare begynnelsen på skaperprosessen. Det skal så uendelig mye mer til av fantasi, fortellerevne, tålmodighet og tilpasningsdyktighet for at en historie skal bli en suksess blant leserne.
Aller første gang vi holdt manuskonkurranse, var i 1999. Da hadde vi gitt ut serier i fem år med stigende framgang, og vi var sultne på mer. Vi fikk nærmere hundre bidrag, og ut av bunkene plukket vi Eva Stensruds hedmarksfortelling “Slektsmerket” og Dag Ove Johansens “Alaska” – om norske samer som for hundre år siden skulle lære inuittene reindrift. De delte premien, og kom ut med seriene Storgårdsfolk i 2001 og Sjamanens rike i 2002. Den sistnevnte var nokså annerledes enn de fleste andre i sjangeren og ble 12 bøker lang. Storgårdsfolk har blitt en bauta blant serier, meget populær gjennom ti år og 50 bøker. Eva skriver bedre enn noensinne, og hennes fortelling er minst like levende og sprelsk nå som for ti år siden.
Vi fant også Merete Lien i den første manuskonkurransen. Hennes fortelling fra losmiljøet på Jomfruland, Barn av stormen, ble 36 bøker lang. Trine Angelsen hadde i åtte år jobbet med et manus, uten å finne en utgiver, og selv om hun ikke vant med Havets datter, ble serien en fantastisk suksess gjennom 30 bøker. I samme konkurranse traff vi for første gang Jørgen Jæger, som hadde et opplegg til en krimserie om lensmann Ole Vik, som ble utgitt i stive permer i 2003 og nå er oppe i fem bind.
Vinner i 2002 ble Berit Elisabeth Sandviken. Hennes fortelling var som et garnnøste av innviklede og hemmelighetsfulle historietråder. Lassjenta var fortellingen om Barbra som kjørte plankelass fra Eidsvoll til Kristiania i 34 bøker.
I 2004 feiret forlaget Damm 160 år, utlovet premie på kr 160 000, som skulle deles på tre forfattere. Jane Mysens hjertevarme historie om taterjenta Anna kom ut allerede året etter, og bok 39 av Flammedans er ute i disse dager. Sølvi Jacobsen fikk premie for sprosjektet “…sist sett”, som prøvde å kombinere krim og norske serier. Meget spennende, men utgivelse ble det aldri. Ann-Christin Gjersøe fikk også premie for sin fortelling om Abelone og hennes søster og kusine i Vestfold. Livsarven lever i beste velgående etter 29 bøker. Christin Grilstad Prøis med sitt prosjekt Caroline, som senere ble omdøpt til Cornelia, som begynte i 2007 og ble en 14 bøker lang serie. Christin har fortsatt med serien Livets lenker, hvor bok 10 er ute nå.
Vinneren i 2006 kom aldri til utgivelse, men blant bidragene var det mange gode fortellinger som har blitt populære serier: Liv Almendingens fortelling fra pestens tid, kalt “Ødegården”, som i 2009 ble til Sagaen om Sunniva, har hittil nådd bok 15. Yvonne Fjelds Novemberbarn var også et hyggelig bekjentskap, som snart er ute med bok 17. Maria Grane kalte sin fortelling “Tidevann”, og den kom i 2010 ut som kortserien Sonja, som får en fortsettelse med seks nye bøker under tittelen “Søster Sonja” med start i juni i år. Og selvfølgelig Fossefall – ute med bok 29 allerede. Den sendte Jorunn Johansen inn som “Finnskogens Amalie”.
I 2009 vant prosjektet “Nordlandsnetter”, som viste seg å være skrevet av Yvonne Fjeld. Det har måttet vente på å bli utviklet mens Yvonne skriver Novemberbarn. Blant bidragene fant vi også Elisabeth Hammer og hennes “Maria av Svaneberg”, som nå har blitt utviklet til en fullblods norsk serie, som vi kan glede oss til å møte til sommeren.
Årets vinner av Norske seriers manuskonkurranse vil få sin premie, heder og ære en gang før april er omme. Juryen trodde den kunne bli ferdig med lesing og bedømming av årets konkurranse før påske, men vi har fått inn over 200 bidrag – dobbelt så mange som forventet – og nesten dobbelt så mange som i noen tidligere konkurranse. Vi trenger altså påskens ro til lesing for å kunne komme med en god og rettferdig avgjørelse. Kvaliteten på bidragene har vært gledelig høy i år, så vi regner med at mange flere enn vinneren vil få anledning å jobbe videre sammen med redaksjonen, og kanskje komme på trykk i løpet av de nærmeste årene.
Tomas A.