Hvordan ser egentlig uka ut for en forfatter? Ann-Christin Gjersøe skriver Livsarven, og her er hennes dagbok fra uke 17!

Mandag 25. april – Lamming

Siste dag av påsken! Noe det snart tomme påskeegget mitt er et (sørgelig) bevis på. Det er bare de ikke-så-gode-bitene som ligger igjen, men i mangel av noe bedre smaker de slett ikke så verst.

For de fleste er påsken noen etterlengtede dager med fri, men for oss er den ensbetydende med lamming og dermed travle dager og netter. I år begynte lammingen i slutten av mars, og siste søye har lammedato 8. mai. I skrivende stund stavrer, hopper og spretter 160 lam rundt i fjøset. Mange flaskelam har det også blitt i år – 35 har vi så langt måttet ta fra mora. Vi lar som regel ikke søya gå med mer enn to lam, så om det kommer trillinger og firlinger, som vi har hatt nokså mange av i år, tar vi vekk ett eller to lam. 90 liter melk går med hvert døgn, så det er ingenting å si på appetitten.

Skrivingen har jeg tatt fri fra siste del av påsken, jeg forsøker å sette noen grenser mellom hva som er fritid og hva som er jobb. Det er fort gjort å sette seg til foran pc’n, men jeg tror at både bøkene og jeg har godt av en liten hvilepause en gang iblant. Uansett rumler noen tanker om den videre handlingen i bakhodet.

Humpfr. Der var påskeegget tomt, gitt. Og påsken er over!

Tirsdag 26. april – Hverdag!

Hverdag igjen – og det synes jeg i grunnen er helt greit. Jeg er et hverdagsmenneske. Det er naturligvis godt å ha fri, men nå er det jo engang slik at det er hverdager det er flest av – og da er det viktig å ha en hverdag man trives med!

Min arbeidsdag ser omtrent slik ut:

Jeg pleier å stå opp i syv-tiden, så er det å lage frokost, lese avisen (om jeg ikke rekker å lese den, så må jeg lese dagens Pondus-stripe), og når Andreas er dratt på skolen setter jeg meg ned foran pc’n. Sjekker mailer og nettaviser, det må liksom til før jeg kan komme i ”skrivemodus”. Som regel starter jeg med å lese de siste sidene av gårsdagens skriveøkt, og om det er en litt tung dag, leser jeg igjennom alt og retter samtidig. Så er jeg i gang, noen dager flyter ordene ut av fingrene og ned på tastaturet, andre dager kan jeg slite med å få hver setning på plass. Jane Mysen ga meg en gang et godt råd hvis det butter imot: Ikke stopp opp, skriv videre, så kan du heller gå tilbake og rette senere. Det er en god regel! Det er dager da inspirasjonen slett ikke flommer, og hvis man bestemmer seg for å vente på den, kan det gå svært så lang tid før boken får sin fortsettelse. Forunderlig nok er det ikke nødvendigvis disse partiene som trenger mest oppretting i ettertid.

Halv tolv er det lunsj. Da pleier mannen min, Terje, også å komme inn (han jobber fulltid på gården), slik at vi spiser sammen. En halvtime senere er jeg i gang med en ny skriveøkt (ok da, det blir fort tre kvarter). Som regel glir denne økten lettere enn den første, jeg er i handlingen, og når det nærmer seg middagstid skulle jeg gjerne ha fortsatt et par timer til.

Myten(?) om at man som forfatter arbeider best om natten og helst med minst et par glass rødvin innabords, gjelder altså ikke meg. For meg fungerer det best å ha normal arbeidstid, selv om jeg i perioder, særlig når det nærmer seg levering av manus, må regne med å jobbe noen kvelder og helger. Tidligere skrev jeg hver kveld i ukedagene, men dette ble til slutt for slitsomt, og jeg måtte be om mer tid på bøkene. Jeg har en både vennlig, forståelsesfull og ikke minst dyktig redaktør (ta det til deg, Ida, hvis du leser dette!), som straks sa at det så klart var i orden. Det er jeg veldig glad for – selv om jeg vet at noen lesere synes det går lang tid mellom hver bok.

I dag har vi sluppet de første sauene ut på beite. De siste ukene har det tørket godt opp, gjerdene er på plass og enga lyser saftiggrønt. Det brekes rundt hushjørnene til mørket faller på, og i løpet av natten våkner jeg flere ganger av breking.

Mon tro om alle lam og søyer har funnet hverandre etter at vi slapp dem?  

Onsdag 27.april – Fotoopptak og intervju i KK

Dagen starter et par timer for tidlig for meg, klokken fem. En journalist fra KK spurte for en tid tilbake om jeg ville bidra til saken ”Dette leser vi i sommer”. Tre andre forfattere og jeg skal fotograferes og intervjues. Så da er det av sted med bussen tidlig til Oslo, ”sauevakt” er ordnet, men det er likevel med blandede følelser jeg drar. Jeg har i grunnen slett ikke tid til å være borte en hel dag, det er mindre enn tre uker til jeg skal levere manus og i fjøset er det fremdeles travelt. Men det er morsomt med en avveksling, og ikke minst hyggelig å hilse på andre forfattere.

Bok 29, ”Vinterballet”, ble lagt ut for salg i går, og som alltid er jeg spent på tilbakemeldingene fra leserne. Serien har nå vært ute i snart fem år, og jeg kikker spent bort i bladhylla når jeg er innom butikken. Der står den, med Abelone på forsiden, i ballkjolen og med masken foran ansiktet, mens en mørk skikkelse lurer i bakgrunnen. Til min store glede ser jeg at nokså mange av bøkene allerede er forsvunnet, og jeg sender en takknemlig tanke til de som har fulgt Abelone, Ellen og Blanche gjennom snart 30 bøker.

Det var forresten ikke uten grunn at vi hørte breking natten igjennom. Et lam hadde kommet bort fra moren sin, men de er nå gjenforent.

Torsdag 28. april – Bomull i hodet

Jeg vet ikke om det var utflukten til Oslo i går eller at det også denne natten har vært mye breking utenfor soveromsvinduet, men det føles som om jeg har bomull i hodet. Det er vanskelig å samle tankene, og jeg plundrer med å finne igjen stemningen fra da jeg avsluttet skrivingen i forgårs. KK-journalisten har dessuten sendt meg en liste over spørsmål hun ønsker at jeg skal svare på. Mon tro hvilken bok alle kvinner bør ha lest… Kanskje jeg burde ha lest mer moderne feministisk litteratur? Jeg motstår fristelsen til å svare Pippi Langstrømpe, få bøker er vel mer feministisk enn den. Jeg har kommet frem til at jeg ikke tror det er skrevet en bok som alle kvinner bør ha lest (det ville i så fall ha vært en sensasjonell bok, og vi har tross alt ulike interesser og smak når det gjelder bøker) – jeg synes dessuten at kvinner (og menn) bør lese de bøkene de har lyst til å lese, ikke de bøkene andre mener at de må ha på listen over leste bøker.

Fredag 29. april – Å gogge

Jeg starter dagen med en god skriveøkt (bomullen er forsvunnet!) – vel vitende om at jeg om et par timer skal unne meg en joggetur. For en tid tilbake bestemte jeg meg for å stjele en time av arbeidstiden min hver fredag for å trene. Å være forfatter har mange fordeler, men en av dem er ikke å holde kroppen i form. Det blir mange timer foran pc’n hver dag, så jeg er nødt til å sette av tid til trening, i tillegg til at jeg forsøker å være aktiv på andre måter. De første årene jeg skrev, prioriterte jeg ikke å trene, og det straffet seg (alle kvinner vet hvorfor).

Jeg er så heldig å bo slik til at det bare er å knyte på seg joggeskoene, så er jeg i skogen ett minutt senere. Som alltid er en av hundene mine med som joggekamerat. Noen ganger kan dørstokkmila være tung å passere, men så deilig det er å komme ut! En treningsøkt angrer man jo heller aldri på. Humøret stiger i takt med at pulsen øker, det er deilig å kjenne vårsolen i ansiktet og jeg kan ikke la være å tenke på hvor fantastisk vakkert det er i skogen på denne tiden. Hvitveisen ligger som tepper, det rasler under blader, bekkene klukker og fuglenes kvitring er frydefull. Ja, man må være der for å forstå.

For en tid siden oppfant noen venninner og jeg et nytt ord: å gogge. Når jeg sier at jeg jogger, så er ikke det helt sant. Jeg gogger. Å gogge er å gå og jogge om hverandre, eller i intervaller, om du vil. Veldig effektivt. Så velger man intensitet og intervaller ut ifra hvor god form man er i. Tanken på å jogge en time kan være avskrekkende for mange, men å gogge er en langt mer snill variant. Formen forbedres raskt!

Lørdag 30. april – Jobbehelg

Jeg hadde en anelse allerede tidlig i uka om at det gikk mot en jobbehelg. Lamming og Oslo-tur, og litt dårlig konsentrasjon noen dager, har gjort at jeg må ta igjen det tapte. Heldigvis har Andreas besteforeldre som tar ham imot med åpne armer (hva skulle man gjort uten snille besteforeldre?!), så etter avlevering på morgenen, vet jeg at jeg har både dagen i dag og store deler av søndagen fri til å jobbe.

Tiden må brukes effektivt, så her er det bare å ta fatt!

Søndag 1. mai – I modus

Jeg hadde en god skrivedag i går, huset var stille og ingenting annet sto på planen enn å skrive. Da går tiden fort, og jeg håper denne dagen blir like effektiv. Heldigvis har jeg en nokså detaljert plan (synopsis) over handlingen i boken, og også over den videre handlingen. På den måten vet jeg hva som skal skje, selv om det naturligvis blir noen endringer underveis, men jeg trenger i hvert fall ikke å være redd for at jeg skal mangle noe å skrive om! Når jeg planlegger handlingen, ser jeg også hva jeg trenger å gjøre av research. Som regel finner jeg det meste av det jeg leter etter på nettet, men av og til trenger jeg en bestemt bok eller å ta kontakt med et museum eller andre fagpersoner. Research er morsomt! Ulempen er at jeg av og til kan henge meg opp i detaljer som kanskje ikke er så viktige, eller jeg blir for oppslukt av det jeg leser, uten at det kommer stort mer ut av det enn en setning eller to.

Midt på dagen tar jeg en pause, hundene skal få en luftetur, det blir ingen ”goggetur” i dag, så da får også gamlefar, Zorro, være med.

God uke, alle sammen!

Beste hilsen fra Ann-Christin.