Hvordan ser egentlig uka ut for en forfatter? Anne Marie Meyer skriver Odelsjenta, og her er hennes dagbok fra uke 26!

Mandag 27. juni

I dag våknet jeg til regn og gråvær. Dagen begynte stort sett som andre dager gjør, jeg spiser en brødskive, koker kaffe og leser Aftenposten. Så går jeg inn på kontoret og sjekker e-post og leser nyheter på internett. Jeg er en ”nyhetsjunkie”, jeg ser det meste av nyhetsendinger på tv.  Selv når jeg er ute og reiser skrur jeg på hotellets tv og ser nyhetene. Jeg surrer rundt på nettet, er innom Facebook-siden min en snartur. Jeg tenker ofte at jeg bør kutte ut Facebook, den er en skikkelig tidstyv, men jeg lar den stå. Foreløpig. Sier til meg selv at jeg bruker den lite. Er som regel bare inne og sjekker meldinger eller legger ut korte meldinger selv.

Bok nr 27 i serien om Odelsjenta er ute i butikkene i dag. Det er rart å tenke på at jeg har skrevet syvogtyve bøker i serien. Det er mange sider og mange arbeidstimer det. At bøkene blir lest gjør meg ydmyk og glad.

Før jeg begynner å skrive bevilger jeg meg en liten tur ut. Ryggen er stiv etter mye sitting og har godt av å få beveget seg. Det har sluttet og regne, så jeg tar med kamera. Det grå lyset er perfekt å fotografere i. Mens jeg går ser jeg etter motiver. På blomster og blader har regnet lagt igjen dråper av vann. Det er vakkert og jeg knipser i vei. Prøver å fange skjønnheten i motivet.

Når jeg kommer hjem koker jeg mer kaffe, før jeg setter meg foran datamaskinen. Jeg åpner manuset mitt, men denne dagen er ikke arbeidslysten til stede. Likevel vet jeg at jeg må få ned noen sider, jeg har en deadline som skal holdes. Slik er det for de fleste, det er ikke alle dager man har like stor lyst til å gå på jobb. Skriving er ensomt og hardt arbeid. Men jeg klager ikke, jeg har valgt det selv, og jeg kunne ikke tenke meg å bytte. This is my life…to the bitter end!

Jeg leser alltid gjennom det jeg har skrevet dagen før, og noen ganger slutter jeg midt i en setning slik at jeg bare kan fortsette neste dag. Men noen dager er det  tungt å komme i gang, jeg finner ikke de rette ordene selv om handlingen surrer i hodet mitt som en langsom film. De første linjene strykes ut og skrives på nytt, før jeg stryker også dem ut og skriver om til jeg finner en åpning jeg er fornøyd med. Etter hvert som jeg kommer inn i historien igjen blir det lettere og historien gjør seg  stort sett selv. Etter seks år med Odelsjenta har jeg fått erfare at dagene er forskjellige. Noen ganger kan jeg skrive uten stopp og alt går lett, andre dager kan jeg krangle med hver eneste setning og ende opp med nesten ingenting. Jeg er heller ingen morgenfugl som trofast setter meg foran maskinen klokken syv hver morgen. Jeg gjør det også i blant, men det er kvelden som er min tid. Når mørket senker seg og natten kommer med sin ro, da er jeg på det mest kreative. Jeg har skrevet mange manus inn i de små timer, når alt er stille og jeg bare  hører den svake summingen fra macen og en liten lampe tent.  Det er ikke bra for helsa, og trøtt blir man så det holder når dagen kommer, men dagen har ofte mange avbrytelser og jeg finner ikke roen jeg trenger.

Etter middag tar jeg en ny skriveøkt. Det er ikke noe på tv som frister og jeg får ned mange sider på disse timene, bare avbrutt av nyhetene på TV2 og NRK. Når jeg avslutter er klokken elleve, jeg ser kveldsnytt mens jeg pusser tenner. Noterer meg at jeg har ingen avtaler neste dag, jeg har mat  nok i kjøleskapet og trenger heller ikke gå i butikken.

Tirsdag 28. juni

I dag har jeg arbeidet med manus. 2.560 ord. Jeg har brukt mange timer på sidene som er skrevet, men når jeg leser raskt gjennom er jeg fornøyd med hva jeg har fått til. Jeg lager middag og gleder meg til kvelden og dramaserien ”Draumen om Nilen”, med den britiske komikeren Joanna Langley på NRK1. Mens jeg følger Joanna Langley på hennes vidunderlige og spennende reise oppover Nilen kjenner jeg at det kribler etter å reise. Jeg har i mange år  drømt om cruise på Nilen og besøk til pyramidene, men jeg har aldri fått anledning til å reise. Joannas reise er lang, 60 dager skal hun bruke på turen, med båt, tog og bil, langs og på Nilen. Reisen starter i Kairo, i Agatha Christies ånd, gjennom ørkenen til Etiopia for tilslutt å avslutte reisen ved Nilens utløp i det indre av Afrika, Rwanda.

Jeg oppdaterte også bloggen min, og dermed var det tid for å rusle i seng. Jeg liker å lese på sengen, det er en fin avslutning på dagen, men denne kvelden er jeg altfor trøtt til å lese. I stedet blir jeg liggende og tenke litt på neste dag og fortsettelsen på manuset. Det er ofte om kvelden ideene kommer, derfor har jeg en notatbok liggende ved siden av meg, slik at jeg kan notere ned ideer og tanker som dukker opp. Ideer er flyktig som vinden, skriver jeg dem ikke ned, glemmer jeg dem.

Onsdag 29. juni

Dagen i dag har vært varm og fin. En skikkelig sommerdag, med humlesurr og en stor, gul sol på blå himmel. Nå er snart juni slutt, og det gjør meg litt vemodig. Sommeren går så fort, jeg rekker knapt å nyte den før den er borte. Første del av dagen hadde jeg et par ærender ute som jeg ikke kunne utsette. Dagen fyker av gårde, og klokka er blitt langt på ettermiddagen før jeg får skrevet noe. Det blir ikke mange sidene denne dagen, men slik er det. Det er ikke alle dager man er like kreativ. Min stedatter er kommet på besøk og jeg må ta meg litt av henne også.  Det er alltid koselig når hun er her, hun er blitt en voksen og vakker ung dame.

Torsdag 30. juni

I dag tar meg en pause fra skrivingen. Jeg er plaget med vonde armer og nakke og er derfor nødt til å ta noen lengre pauser for ikke å stivne helt. Dagen går med til å rydde litt i huset, gå tur og handle mat.  Når kvelden kommer åpner jeg manuset og leser gjennom det jeg har skrevet, retter litt og skriver om en side.

Fredag 1. juli

Jeg har fått lekkasje på toalettet i første etasje. Det drypper jevnt og trutt ned på gulvet, så jeg setter en høy TupperWare-boks under og ringer Rørleggervakta. De lover å komme senere på dagen. Jeg er på vei til ryggbehandling og vekker sønnen min før jeg drar slik at han kan holde øye med vaskerommet og tømme boksen for vann før den blir full.

Jeg skynder meg hjem når jeg er ferdig med behandlingen. Fordi Oslo S er stengt på grunn av vedlikehold må jeg ta t-banen til Brynseng og tog derfra. Men jeg hopper på feil t-bane, den stopper på Helsfyr og går ikke lenger på grunn av vedlikeholdsarbeid og derfra må jeg ta buss til Brynseng. Jeg har glemt at linje 4 er stengt ved Helsfyr. Det går greit, selv om det blir litt stress. Trafikken er liten og bussen tar bare noen minutter så jeg rekker toget til Lillestrøm som står klart til avgang på Bryn. Det er lummert og luftfuktigheten er høy, og det kjennes på kroppen, jeg er svett og klam når jeg endelig kan åpne døra hjemme.

Rørleggeren kommer, toalettet blir reparert. Resten av dagen går med til forskjellige gjøremål. Stedatteren min skal reise tilbake til Trondheim denne dagen der hun studerer, for å begynne på sommerjobb, og jeg lager en god middag. Så koser vi oss til det er på tide å kjøre henne til flybussen. Det blir ikke tid til skriving i dag, men jeg går og grubler på om jeg skal skrive ut noen av karakterene fra serien for en stund eller om jeg skal la de fortsatt være med. Jeg bestemmer meg for at de skal få komme tilbake senere. De har vært med lenge og hører til i serien, så jeg vil ikke slippe dem helt.

Lørdag 2. juli

Jeg står tidlig opp. Spiser frokost, drikker kaffe og leser avisen og legger klær i vaskemaskinen før jeg setter meg til å skrive. Lørdag er egentlig fridagen min, da jeg gjør rent, handler eller gjør andre ting. Men siden jeg ikke har skrevet på to dager må jeg ta det igjen i dag. Men det gjør ingenting. Det blåser kraftig innimellom regnbyger, det frister ikke å gå ut. Jeg skriver noen timer før jeg skrur på tv-en for å se på fyrstebryllupet i Monaco. Bryllup er alltid en stor begivenhet. Jeg blir rørt når jeg ser de ømme blikkene det vakre brudeparet sender hverandre. Et skikkelig eventyrbryllup, en moderne Askepott-historie der en vanlig jente har vunnet prinsens hjerte. Alle mennesker har et ønske om å bli elsket og å elske, men ikke alle finner den evigvarende, store kjærligheten. Mens noen er så heldige å finne den store kjærligheten som varer livet ut, mens noen må nøye seg  med korte, ildfulle øyeblikk.

Søndag 3. juli

I dag har jeg skrevet hele dagen, fylt side etter side med spennende ord og setninger. Det er tilfredsstillende og se at manuset vokser og blir til en sammenhengende historie.

Jeg er sliten av skrivingen. Det er som å være med i et maratonløp når man skriver bok etter bok i en serie, men jeg kjenner en dyp glede over å få delta. Mange tror at man er inspirert hver dag, (hadde det bare vært så vel!) men slik er det ikke. Det er kun hard jobbing. Jeg skal ha skrivesommer. Manus skal leveres i slutten av juli, deretter venter noen dager i Trondheim.

Når jeg skriver disse linjene sitter jeg med macen i fanget og venter på den britiske dramaserien som går hver søndag på NRK1 ”Frå Lark Rise til Candelford”. Det er en hjertevarm og koselig serie som handler om livet i en liten landsby på 1800-tallets England.

Det er fryktelig lummert og varmt, jeg lurer på om det blir tordenvær.
Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer.