Hvorfor skriver du, Christin?

Hvorfor skriver egentlig serieforfatterne våre? Hva inspirerer dem, og hvor og hvordan jobber de? Christin Grilstad Prøis er forfatteren bak ”Livets lenker“ og «Cornelia«, og her gir hun deg et lite innblikk i sitt forfatterskap!

Skrivekontoret mitt er tre meter fra senga. Jeg har altså ikke særlig lang vei til jobben. I de mest intensive skriveperiodene, kler jeg ikke engang skikkelig på meg, men tusler til jobben iført pysj og tykke sokker og ikke før det nærmer seg middagstid, kommer jeg i klærne.

Kontoret der jeg skriver er bittelite. Fra vinduet ser jeg rett ned i naboens hage og det er ikke stort som skjer der ute. En gang i mellom observerer jeg en katt på jakt etter småfugl, men det er greit å ikke ha verdens mest spennende utsikt, jeg sitter jo tross alt her for å arbeide. Jeg er særdeles usentimental når det gjelder arbeidsforholdene. Her er det ikke mye stearinlys, kniplinger eller blomster. Kontoret er fylt av papirer, bøker, notater, PC og printer, ikke er det gardiner og det kunne med fordel trengt en opprydding. Kontoret flyter over, men system er det, selv om det kanskje bare er jeg som ser det.  

Det går med mye tid til å skrive Livets lenker, men jeg arbeider også med andre sjangre. For tiden finsliper jeg manus til en ny forestilling for barn, en førjulsforestilling med figurene Heksagon og Boboz. Innøving begynner til uka, så det er siste sjanse til å endre det som endres bør. Iblant sier jeg til meg selv at livet hadde vært enklere om jeg hadde holdt meg til seriesjangeren og ikke surret med så mye annet ved siden av, men teateret vil liksom ikke slippe taket i meg. Hele sommeren bor jeg på Norsjø Ferieland i Telemark der jeg spiller piratteater, på høsten er det spell i Svelvik, og året igjennom turnerer jeg sammen med mannen min med forestillingene om Heksagon. Det var teateret som dro skrivinga i gang. Min første utgivelse var en dramaproduksjon for barn i 1997, deretter ble det barnebøker som igjen ble avløst av serieromaner. Det er en god følelse å skape nye historier. Jeg håper at jeg har mange arbeidende år fremfor meg på rotekontoret, enten det nå skal skapes dramatikk, barnebøker eller serieromaner.