Hvorfor skriver egentlig serieforfatterne våre? Hva inspirerer dem, og hvor og hvordan jobber de? Serien Legdebarna ble nettopp avsluttet, og her forteller Trude Brænne Larssen om sitt forfatterskap!

Jeg kunne kanskje like gjerne spørre: Hvorfor skriver jeg ikke? I sommer satt jeg punktum for den siste av Legdebarna-bøkene. Det var min 69. publiserte roman, alt i alt. Den siste av i alt fem serier, hvorav den ene ble skrevet i samarbeid med Anne B. Ragde og May Grethe Lerum. Det var den siste arbeidsdagen i en femten år lang karriere som forfatter. Den siste dagen da jeg ikke kunne kikke på klokka og vite at så snart den korte viseren sto på fire, kunne jeg legge jobben fra meg og ha fri.

Dagen hadde vært planlagt i et par år. Allerede da jeg begynte med Legdebarna, visste jeg at det kom til å bli det siste jeg skrev som serieforfatter. Nå er det mange som lurer på hvorfor. Noen tenker kanskje at det var fordi jeg følte jeg ikke lyktes. Det er i alle fall ikke grunnen. Legdebarna er den av mine serier som har solgt mest. Jeg ga meg på topp, kan man si. Men femten år i én jobb holder. Jeg nærmer meg 45 år, og følte for en tryggere og mer regulert tilværelse.

Tilfeldighetene gjorde at jeg ruslet innom redaksjonen i lokalavisen der jeg bor for snart tre år siden. Jeg hadde moderate forventninger. Tross alt har jeg ingen utdannelse som journalist, og jeg visste at arbeidsmarkedet for kvinner over førti kanskje ikke var det beste. Men det skulle vise seg at de hadde bruk for meg. I begynnelsen lagde jeg små kulturreportasjer. Redaktøren var strålende fornøyd, og satte meg til å dekke andre saker etter hvert. Da sommeren nærmet seg, fikk jeg tilbud om jobb i noen uker, og ikke lenge etter det kom muligheten jeg aldri hadde turt å drømme om – et tilbud om et års vikariat. Jeg stortrivdes fra første dag. Som forfatter har jeg alltid savnet kollegaer. Gjengen i lokalavisa Gjengangeren viste seg å være hyggelige folk – veldig forskjellige, og såpass rare at jeg til en forandring følte meg forholdsvis normal. Nå satser jeg på å livnære meg som journalist.

Den viktigste forskjellen på journalistlivet og livet som forfatter er at jeg daglig får tilbakemeldinger om alt jeg skriver, både fra avisens lesere, fra redaktøren og nyhetsredaktøren og fra kollegaene mine. Jeg får mye ros, og gleder meg enormt over å få vite at jeg blir ansett som flink og grundig. Kanskje kunne jeg blitt innbilsk av så positive reaksjoner, men min manglende journalistutdannelse gjør at jeg beholder bakkekontakten.

                

Noe av det jeg får høre relativt ofte, er at jeg skriver godt. I den grad det faktisk stemmer, er det et resultat av 15 års forfatterliv. Hvis man lever av å skrive, lærer man seg også å uttrykke seg med ord. Jeg er takknemlig for den læretiden jeg har hatt. Dessuten tror jeg det får en til å bli ganske selvstendig.

Som journalist må jeg lære meg å leve med et strammere budsjett. En serieforfatter som har noe å fare med, tjener selvfølgelig bedre. Likevel er det sprett i stegene mine hver eneste dag, når jeg stormer opp trappen til redaksjonen i Storgata i Horten. Jeg elsker jobben min! Man vet aldri hva dagene bringer – brannutrykning, intervju med politikere, et besøk på eldresenteret, en feiende flott konsert, kritiske spørsmål til næringslivsledere, harde taklinger med de som bestemmer i kommunen. Felles for alt sammen er at det handler om møter med mennesker. Levende mennesker!

Tilbake til spørsmålet innledningsvis: ”Hvorfor skriver jeg?” Jeg skriver altså ikke romaner lenger, men livnærer meg fortsatt av å sette sammen ord. Det kommer jeg til å gjøre så lenge jeg fortsatt er i stand til å bruke et tastatur – simpelthen fordi det er det jeg kan.

Noen spør stadig når jeg skal begynne som forfatter igjen, og hva jeg skal skrive dersom jeg gjør det. Kommer jeg noensinne med den store, tunge romanen som vil bli både anerkjent og kritikerrost? Jeg tror ikke det. Kanskje jeg finner inspirasjon til å skrive noe helt nytt, det skal jeg ikke hardnakket utelukke, men ikke i overskuelig framtid. Og flere romanserier fra min hånd tror jeg neppe det blir.

Helt til slutt vil jeg gjerne takke alle mine kjære lesere, som har fulgt både meg og seriene mine i alle disse årene! Tusen takk for følget!

Hjertelig god jul fra Trude.