Nå like før jul, kom siste bok i serien Fiolsteinen av Inger Harriet Hegstad. Nr. 24 med tittelen «Ringen er sluttet». Uten å avsløre noe som kan ødelegge spenningen og lesegleden for deg, tør vi påstå at det går bra til slutt. På et vis. Hansine er fortsatt ung når bok 24 slutter. Hun har masse liv foran seg, men det får hun leve uten å ha alle oss som tilskuere. Redaktør Berit er full av lovord: «Siste bok var skikkelig god, den. Dramatisk, spennende og med noen snedige løsninger og store overraskelser.»

Inger Harriet skrev også serien «Skjebnespill» for Cappelen, som kom med 15 bøker i årene 2003-06. Så kom Fiolsteinen i 2008 og den ble en større suksess, og Inger Harriet kunne forlate jobben i barnehage for å konsentrere seg om skriving, før hun nå altså har blitt pensjonist. Det siste året har hun også flyttet til barndomsbygda Kvikne, og kommet nærmere slekt og familie. Hun har ikke helt forlatt arbeidet med barn, men nå er det egne barnebarn som får nyte godt av hennes nærhet og omsorg.

Vi sier hjertelig takk til Inger Harriet Hegstad for den fine historien om Hansine, som gikk ut i livet med dårlige odds, men som med godt humør og stort mot kjemper seg fram mot lykken. Inger Harriet ble i høst pensjonist, og da passet det godt å avslutte serien, selv om det alltid er vemodig både for forfatter og leser å måtte ta avskjed med kjære figurer som Hansine. Etter en liten skrivepause, virker det som Inger Harriet har lyst å fortelle mer. Det er noen tusen lesere av Fiolsteinen som sikkert venter på hva det kan bli en gang i framtiden…

Selv om siste bok i Fiolsteinen nå er ute i butikkene, er det mulig å få tak å skaffe bøkene gjennom bokhandelen og på nettsidene våre, og det er fortsatt mulig å tegne abonnement. Noen lesere liker å vente til en serie er avsluttet, og så lese alle bøkene raskt, uten å måtte vente på at neste bok skal bli ferdigskrevet fra forfatteren.

En liten førjulshilsen og stemningsrapport fra Inger Harriet på Kvikne:

Jeg flyttet til Kvikne i fjor på denne årstiden. Da var det sprettkaldt og mye snø. Denne høsten har vært fuktig og snøfri. Noe som er sjelden her i bygda. Nå er det så vidt nok snø til å dekke bakken, og fremkalle julestemning. Her i bygda har jeg hjulpet min eldste sønn med oppussing av hus, min yngste datter med å male og fikse leiligheten til salg, og ellers besøkt venner og familie. To dager i uken passer jeg mitt yngste barnebarn på knapt to år. Min yngste sønn bor også på Kvikne. Han har kjøpt en nedlagt gård, og jobber her på Kvikne. Mitt eget lille hus ligger like ved barndomshjemmet mitt, som min yngste bror har overtatt. Vi sees ofte, og han og hans familie er like fiskegal som jeg. I år ble det mange turer ned til elven, men den våte sommeren gjorde at det ble færre fjellturer enn ønsket, men jeg har da noe fjellmat i fryseren, både ørret og multer.

Julaften i år skal jeg feire hos min eldste datter i Trondheim. Vi blir i alt et dusin personer. Jeg gleder meg!

God jul fra Inger Harriet