Hvorfor skriver egentlig serieforfatterne våre og hva inspirerer dem? Berit Elisabeth Sandviken er forfatteren bak Stormvinder, og her gir hun deg et lite innblikk i sitt forfatterskap!
Tja, hva skal jeg svare på det? Fordi det er morsomt. Og utfordrende. Lærerikt. Jeg tør ikke si at jeg MÅ skrive, for det går an å leve bra uten, men det er likevel noe eget ved dette å sette ord, tanker og følelser ned på papir. Dette å få være en formidler.
Da jeg bodde og arbeidet i Kongo, var en av oppgavene jeg fikk å undervise kvinner som ikke kunne lese og skrive. Voksne damer, med både mann og opptil svært mange unger, i enkle, fattigslige kår, som strålte av lykke den dagen de klarte å skrive sitt eget navn. De av dem som møysommelig klarte å løse bokstavenes og ordenes koder, fikk rett og slett et nytt liv.
Midt i deres enkle og strevsomme hverdag, gikk det for alvor opp for meg hvilket privilegium det er å ha fått lære å lese, og selv kunne skrive ned og dele mine egne tanker og historier med andre! Dermed ble det også to bøker, med inntrykk etter årene i Afrika. Også Lassjenta og Stormvinder er inspirert av møter med mennesker og deres historie.
Som kvinnene i Kongo, opplever også jeg at hver ny bok jeg åpner fører meg inn eller ut i en ny tilværelse, med ny kunnskap, andre gleder og sorger, blant nye ”venner.” Slik ønsker jeg at også mine bøker skal bli en åpning og vei, ut av den vante hverdagen for noen. Bort fra bekymring og stress kanskje, til bokmøter med mennesker og livsspeilinger som både gir og utfordrer. Jeg føler samtidig at også mine egne problemer og hverdagslige trivialiteter ofte løses gjennom å la romanfigurene gjennomleve dem og finne løsninger.
Det sto i en avis her om dagen at regjeringen vår bruker milliarder (!) av kroner på språkkonsulenter. De skal hjelpe dem å finne det eksakte ordet og korrekte formuleringen når de skal fremme sine tanker og budskap. Så stor verdi og makt kan ord ha, når vi ønsker at andre mennesker får nytte og glede av dem.
Konsulentene i Cappelen Damm må se langt etter milliardene er jeg redd, men takket være deres råd og hjelp, kan jeg kalle meg forfatter. De oppmuntrer meg og gir meg mot! Det er langt mer verdt enn penger.
Derfor skriver jeg.
Hjertelig hilsen Berit Elisabeth.