Hvorfor skriver egentlig serieforfatterne våre? Hva inspirerer dem, og hvor og hvordan jobber de? Jorunn Johansen er forfatteren bak ”Fossefall“, og her gir hun deg et lite innblikk i sitt forfatterskap!

Jeg skulle bli forfatter, men visste bare ikke når. Tiden strakk ikke til. Med fire barn og fulltidsjobb, ble det vanskelig å ta seg tid til å sette seg ned og skrive. Men etter endt vikariat i en barnehage, bestemte jeg meg. Nå var tiden inne! Jeg kjøpte meg pc og pc-bord, brettet opp ermene og satte i gang. Historien hadde jeg hatt i hodet i mange år, og jeg kjente stedet godt. Det tok ikke lang tid før Amalie og resten av gjengen ble født.

Etter den dagen gikk det slag i slag. Jeg skrev om skogfinnene i ett år før Cappelen Damm sa ja til å utgi Fossefall. Det var en stor dag, og det er det ennå. Jeg lever meg inn i karakterene mine – og er glad i dem. Noen blir jeg lei og da blir de skrevet ut av serien ganske raskt. Jeg er på Finnskogen store deler av dagen i tankene og jeg elsker det! Å få lov til å skrive, og å gjøre det på heltid, er fantastisk. Jeg er utrolig priviligert.

Hver morgen lager jeg frokost og matpakke slik at Sebastian kommer seg på skolen. Når han går ut av døren, unner jeg meg min første kaffekopp. Det er utrolig godt å sette seg foran pc-en og åpne dokumentet. Dessuten er ikke arbeidsplassen langt unna.

Jeg pleier å skrive til rundt klokka tolv. Så spiser jeg lunsj og setter i gang igjen. Når Sebastian kommer hjem fra skolen spiser vi, før jeg fortsetter skrivingen. Noen dager kan bli lange, men stort sett er jeg ferdig med manus rundt middagstider. Likevel summer menneskene mine i hodet mitt. De er der hele tiden. Jeg ser for meg Amalie, Ola og barna deres. Hvordan har de det nå? Hvordan skal livene deres bli? Vil alt gå bra til slutt?

Sånn er det å være forfatter, men slik skal det være, og jeg vil også fortsette å skrive i fremtiden.

Vil samtidig rette en stor takk til dere som leser bøkene mine! Godt nyttår!

Vennlig hilsen Jorunn.