At bøker og lesning er en verden full av vellyst, lykkerus og vakre stunder er vel alle bokormer overbevist om. Men hva sier egentlig forskningen om hvordan lesningen påvirker oss?

Du setter deg i sofaen med en kopp te, åpner en bok, og innen få sekunder er du totalt oppslukt. Bokens verden blir for en stund mer virkelig enn virkeligheten. Kjenner du deg igjen?

Vi kan gjerne skrive under på at vi har hatt slike fantastiske leseropplevelser både en og to ganger. Men hvordan kan det ha seg at en bok får så sterk innvirkning på oss at alt annet for øyeblikket blir ubetydelig?

Vi begynner med det grunnleggende spørsmålet: hvorfor velger vi å lese bøker? For noen av oss er svaret gitt, mens andre ikke engang har tenkt over saken. Man kan jo også spørre seg om det spiller noen rolle så lenge bøkene gir oss gode følelser.

I en engelsk studie fikk et antall legestudenter akkurat dette spørsmålet – hvorfor leser de skjønnlitteratur? De svarte blant annet at de ville få inspirasjon, lære seg selv bedre å kjenne og få følelsesmessige opplevelser. Disse motivene handler til dels om en vilje til å lytte til det forfatterne ønsker å formidle gjennom bøkene. Men det gir ikke svar på hva den rå leseropplevelsen består av, den som får oss til å fortape oss fullstendig i en bok.

Flow
Forsker Victor Nell har brukt seks år på å studere lesning av skjønnlitteratur. I sine eksperimenter ved University of South Africa koblet han forsøkspersonene til diverse maskiner og målte hvordan de ble påvirket av å lese skjønnlitterære bøker. Han kunne blant annet konstatere at vi leser favorittpartiene våre i bøkene langsommere enn resten av boken. Men den viktigste oppdagelsen han gjorde, var at aktiviteten i kroppen er svært høy mens vi leser, samtidig som vi befinner oss i en annen grad av bevissthet. Når vi slutter å lese, går aktiviteten i kroppen ned igjen. Viktor Nell sammenligner lesetilstanden i kroppen med det som skjer under hypnose. Det virker ganske enkelt som om bøker trollbinder oss på en måte som får hjernen til å gå i transe.

Det Victor Nell observerte under sine studier, kan ligne det fenomenet den amerikanske professoren Mihály Csíkszentmihályi har kalt “flow”. Han mener at når vi opplever flow, konsentrerer vi oss om det vi gjør og stenger ute alle inntrykk fra omgivelsene, kanskje til og med våre egne følelser. Det er når vi befinner oss i en tilstand av flow at vi er best i stand til å lære oss nye ting. Etterpå har vi ingen formening om hvor lang tid som har gått, samtidig som vi har en god følelse av tilfredshet. I følge Csíkszentmihályis studier kommer vi oftere i en tilstand av flow når vi leser skjønnlitteratur enn hvis vi leser faglitteratur i den hensikt å lære oss noe.

Det virker altså som om vi befinner oss i “flow” når en virkelig bra bok suger tak i oss og gjør virkeligheten ubetydelig for en stund. Innen lykkeforskningen løftes flow fram som en form for lykke, eller som en komponent i vår evne til å føle oss lykkelige. Kanskje er det virkelig lykke å få lese en skikkelig bra bok?

Bøker og kreativitet
Mye tyder på at det finnes en sammenheng mellom kreativitet og lesning. I en studie av høyskolestudenter fant man ut at lesning av skjønnlitteratur fikk dem til å sette mer pris på sin egen kreativitet. Dette er ikke overraskende med tanke på at personer som leser mye, er mer åpne for nye erfaringer og søker gjerne nye sammenhenger og opplevelser. Gjennom bøkene får vi anledning til å besøke andre verdener vi normalt ikke har tilgang til, og på det viset blir vårt eget liv beriket av tanker og følelser vi ikke møter i egen hverdag.

Kjærlighet til bøker
De fiktive karakterene i bøkene kan til og med ha en livsviktig støttende funksjon. To amerikanske forskere har brukt mye tid på å studere gamle, tilsynelatende isolerte, mennesker. Noen var isolerte på grunn av fysiske hindringer, andre hadde få venner igjen i live. Flertallet av disse menneskene hadde likevel livsgnisten igjen, og så ikke på seg selv som ensomme. Fellesnevneren for disse personene var deres kjærlighet til bøker. Det virker altså som om bøker kan lindre menneskers ensomhet og tilby en form for selskap. Lesning er jo, i motsetning til mye annet, en aktivitet som stiller få krav til menneskets fysikk, økonomi og sosiale omgangskrets.

Forskerne fortalte blant annet om en kvinne på 86 år med et hjerteproblem som hadde gjort det umulig for henne å forlate leiligheten sin de siste fem årene. Likevel syntes hun livet var verdt å leve. Da hun fikk spørsmål om hvordan det kjentes å være så bundet til hjemmet, pekte hun på bokhyllene sine og svarte: “Jeg er ikke ensom. Jeg har hele verden her ved siden av meg.”