Hvorfor skriver egentlig serieforfatterne våre? Hva inspirerer dem, og hvor og hvordan jobber de? Vi har tatt en prat med Renate Josefsen om hennes nye serie, Stina Saga.
Hva inspirerte deg til å begynne å skrive denne romanserien?
Jeg har alltid vært glad i gamle historier. Især dem som har opprinnelse i mitt eget nærområde. Stina Saga er basert på et kjent sagn fra nabokommunen, Ballangen, om en herre som på 1600-tallet rådde over tre rike kobbergruver. Han het Bal og skal ha vært en grusom fogd, som utnyttet og tyranniserte befolkningen og reinsamene i Ballangen. Han tvang dem til å slave for seg i gruvene. Han stjal kjøredyra deres og brukte dem til å frakte malm fra gruvene og ned til fjorden. Ved Børsvannet fikk han anlagt ei smeltehytte. Her segnet folk om og døde av utmattelse. Og dersom fogden ikke fikk det som han ville, fantes det ikke den metode som var grusom nok som straff. På folkemunne ble han kalt ”den onde fogd Bal”.
Har du noen personlig tilknytning til dette spennende sagnet?
For noen år siden ble jeg fortalt at en av mine tippoldemødre, tidlig på 1900-tallet, drev en omfattende leting etter ei svært rik kobbergruve.Ei gruve som skal ha blitt skjult og kastet gand over av reindriftssamene som følge av grusomhetene som utspant seg her under driften av Bals kobberverk. Men min tippoldemor, som selv var av lappslekt, skal ha blitt fortalt av sine foreldre hvor den skulle ligge. Likevel lyktes hun aldri i å finne denne sagnomspunne gruva. Og kan hende var det like bra, for den som finner én eller flere av de tre, og avslører deres beliggenhet, skal lide en grusom død … Dette var første gang jeg hørte ”Sagnet om Bals gruver”. Det var også da fantasien min ble satt i sving, og historien om Stina Saga ble til. For fantasi er det. Fra ende til annen. Stina Saga er min versjon av historien om hvordan det var å leve i nordlandsbygda Ballangen på den tida, dersom det finnes noe hold i dette gamle sagnet som jeg har latt meg inspirere av.
Hvem er Stina Saga, og hva er hennes historie?
Stina er 16 år da historien starter. Hun lever ved Bals kobberverk sammen med foreldrene. Faren arbeider i gruva, mens moren har tjeneste på fogdens gård. Stina selv har posten sin på pukkverket – eller i bankehuset, som det også kalles. Arbeiderne ved kobberverket lever et hardt liv under fogdens tyranniske styresett, noe Stina også får merke. Etter alle årene som Stinas far har slitt i gruver, er helsa hans blitt dårlig. I en tid hvor faren for å bli stemplet som trollkvinne er stor, ser Stina likevel ingen annen utvei enn å ty til ulovlige midler for å berge ham. I tillegg skjer det ting som gjør at hun får en anelse om at hun selv rår over evner som ikke vil bli sett på med mildhet av øvrigheta dersom det lekker ut.
Hvor sitter du helst og skriver?
Jeg er så heldig å ha ei fantastisk skrivestue. Mattisheimen er et gammelt småbruk som ligger helt for seg selv, uten naboer og langt utenfor allfarvei. Vi må krysse Skjomenfjorden med båt, samt gå i bratt og ulendt terreng for å komme til huset. Mine tipptippoldeforeldre var de første som ble bofaste her, og siden har eiendommen vært i familien. Vi har en nydelig utsikt over fjord og fjell. Her finner jeg inspirasjon, samt ro når jeg har behov for å være alene.
