Ukens anbefalinger fra Renate

I spalten “Ukens anbefalinger” deler forfatterne sine aller beste tips med deg! Denne ukens anbefalinger kommer fra Renate Josefsen, forfatteren av den nye romanserien Stina Saga.

Det nærmer seg sommer og ferietid. Kanskje har du allerede planlagt årets ferie. Hvis ikke, hvorfor ikke legge deler av den til den nordnorske fjellheimen? Vakker natur kombinert med midnattssol, lyse netter og stedvis storslått utsikt. Turistforeningen byr på et utall merkede turstier og overnatting i foreningens egne hytter.

Dersom du ikke ønsker å legge av gårde i ukjent terreng uten kjentmann, har Ballangen museum en rekke arrangerte dagsturer i løpet av sommeren og høsten – turer som passer både liten og stor. Kanskje får du vandre på de samme stiene som Stina har gått, og får oppleve det storslåtte fjellterrenget som hun lengter etter. Årets turprogram er foreløpig ikke lagt ut, men følg med på museets egne hjemmesider dersom dette kan være av interesse.

Hva med en eller flere toppturer? I boka Topptur skrevet av Mikael af Ekenstam, får du en rekke tips til toppturer du kan legge ut på i Narvik og omegn. Boka er rikt illustrert med bilder og kart med forslag til løyper. Turene er merket med vanskelighetsgrad.

I boka Skatter i fjell av Narvik-mannen Trond Blomlie, beskrives 38 forskjellige nedlagte gruveanlegg i Ofoten, og gir en nøyaktig turbeskrivelse i form av kartløyper og GPS-posisjoner. Dette er en bok i alle fall vi skal skaffe oss (den er ganske nylig kommet ut), så regner jeg med at flere av disse turene blir gjennomført i løpet av sommeren.

Og skulle du noen gang være i akkurat dette fjellterrenget, med utsikt innover Skjomenfjorden, befinner du deg på eller i nærheten av eiendommen vår. Da anbefaler jeg absolutt at du legger turen litt lenger ned i fjellsida og stikker innom oss på Mattisheimen.

Handarbeid
Jeg må alltid ha et handarbeidsprosjekt – spesielt når jeg sitter foran TV. Jeg veksler mellom brodering, strikking og hekling, og varierer mellom små og store arbeider. For tiden har jeg ei nordlandskofte på pinnene. Samtidig med den har jeg
produsert utallige par med votter og lester, mens jeg og broderer på bunadlua til eldstedattera.

Her i vinter kom jeg tilfeldigvis over noe som kalles pjoning. Det er en gammel hekleteknikk som gir tykke og varme ullplagg. Forhåpentligvis er ikke det noe vi får bruk for i den årstida vi er på tur inn i (man kan for så vidt aldri vite her i nord, men uansett kommer det alltid en ny vinter.

3 par pjona-votter, tovet lett for hand på vaskebrett.

Det slo meg for øvrig hvor mange gamle håndarbeidsteknikker som sikkert har gått tapt, eller er på tur til å gå i glemmeboka. Det virker som om det er et fåtall som fører dem videre i den tida vi nå lever i. Kanskje er det rett og slett mangelen på tid som gjør det, eller så er det få som har interesse av å lære. Men heldigvis for internett og You Tube! Det var her jeg lærte meg å pjone. På You Tube fant jeg en instruksjonsvideo som viser grunnteknikkene og hvordan du pjoner et par votter. Denne teknikken ble blant annet brukt til å lage gode, varme fiskevotter som holdt seg godt under det harde arbeidet til sjøs. Se videoen her.

Bildet er tatt gjennom kjøkkenvinduet på Mattisheimen

Dersom du kjenner til gamle håndarbeidsteknikker, så tips meg gjerne. Jeg er alltid klar for å lære noe nytt.

Fugletitting
Det våres sakte men sikkert her i nord, og trekkfuglene begynner sånn smått å komme tilbake. Skogen summer av fuglekvitter. Jeg synes det er ekstra koselig når jeg får lokket småfuglene nærmere huset slik at jeg kan holde øye med dem fra vinduet. Fyll fuglebrettet med solsikkefrø og nøtter, eller heng opp meiseboller rett utenfor vinduet – så har du timer med avslappende underholdning.

Så gjenstår det bare å ønske deg ei fin og vårlig uke. Vi er allerede i april, men her i nord ser det ut til at vår og sommer lar vente på seg. Skiføret er fortsatt upåklagelig og gradestokken holder seg på minus-sida nattestid. Den bratte stien til Mattisheimen, hvor jeg i skrivende stund befinner meg, er isete – deler av den er som å vandre på en isbre. Det gjelder å være godt skodd skal en komme seg opp.

Men vi står han av, som vi sier. Før vi vet ordet av det er snøen blåst bort, bakkene ligger bare og fjorårsgresset titter frem.

Klem fra Renate

Brodder må til for å komme seg opp til Mattisheimen!
0 kommentar(er).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *