Ukens anbefalinger fra Anne-Lise

I spalten “Ukens anbefalinger” deler forfatterne sine aller beste tips med deg! Denne ukens anbefalinger kommer fra Anne-Lise Boge, forfatteren av Morshjerte og Arvesynd

Jeg sitter her ved pc-en og lurer på hva jeg skal anbefale. Vi anbefaler vel stadig noe til våre venner og nærmeste når jeg tenker etter, men ofte er det helt dagligdagse og kanskje litt «uvesentlige» ting; som at jeg så de lekre skoene sist jeg var på Bryn-senteret, eller at jeg har lest om enda en pille som skal gjøre oss alle slanke og kjempelykkelige innen 6 uker! Eller brune! Det får jeg stadig tilbud om nå – at jeg bare kan bli sittende foran pc-en, for hvis jeg tar en sånn «brunepille» hver dag blir jeg «jevnt og vakkert og naturlig brun» – på rekordtid! Uten å ha satt bena utenfor døren!

Det siste jeg fikk i posten var at nå kunne jeg bli «hårløs» på 12 uker! Aldri mer «skjemmende hårvekst på uønskede steder»! Utrolig hva? Og i tillegg til at du blir slank, brun, hårløs på uønskede steder, rynkefri og med skinnende blankt hår, lover alle at du blir såååå lykkelig! Jeg anbefaler deg å ikke kaste bort penger på noe av det. Det er ikke der du finner lykken.

Jeg vil heller anbefale deg å gå ut. Gå til et stille sted (jeg går ned til Hvervenbukta). Om du kan, så gå på en tid på dagen da det ikke er så mange andre dit du går. Sett deg ned og kjenn på våren som smyger seg innpå deg. Se den skjærgrønne bjørka som rører sakte på seg i brisen fra en mørk fjord. Se på hvitveisen som lyser som et teppe innover, og raklene som henger der sprengfulle av pollen, men også av nytt liv! Det er nesten så du ser at alt våkner til nytt liv rundt deg mens du sitter der!

Sett deg ned og kjenn på våren som smyger seg innpå deg!

Og stillheten – den vidunderlige stillheten. Jeg tror det kan ende med at vi må få «stillhet» på blå resept snart. Det er så mye støy, alle steder. Stillheten er viktig – og livgivende. Akkurat som våren. Takk for at du får oppleve en ny vår! Stillheten gjør at du får kontakt med deg selv.

Les! Jeg skal ikke si hva du skal lese, men jeg er lykkelig når jeg har en god bok mellom hendene. Og det har jeg ofte. I og med at mye av dagen går til å skape selv, liker jeg å slappe av med en bok. Akkurat nå vil jeg  anbefale Gass av Ulrik Imtiaz Rolfsen. Og Torkil Damhaug. For tiden leser jeg Se meg, Medusa, og heldigvis har han flere på lager til meg!

Tenk over om du har noe å være glad for. De fleste har det. Kanskje ikke store ting, men jeg tror ikke lykken ligger i store ting. Lykke er ikke en tilstand som enten er der eller ikke. Lykke er små stjerneskudd av glede som farer gjennom deg når noen du er glad i gir deg en klem. Når du kan stå opp enda en morgen og føle at du nok skal klare å hanskes med enda en ny dag. Når du VET at du ikke er alvorlig syk, bare litt «puslete». Når de du er aller mest glad i har det bra. Når fullmånen henger der oppe på en mørk maihimmel når du lukker terrassedøren for kvelden, og Venus er så  lysende vakker, stor og nær at du føler du kan plukke den ned, om du bare strekker ut en hånd. Da føler en seg liten i et enormt univers, men likevel som en del av det. Og når jeg lukker døren, tenker jeg at det finnes mer mellom himmel og jord en det jeg tenker over vanligvis. Kanskje finnes det til og med engler… Det føles godt å tenke det, i alle fall for meg. Jeg slukker lyset på arbeidsrommet, og blikket mitt faller på et lite ordspråk på veggen min:

«Gud, gi meg slik sinnsro at jeg formår å godta det jeg ikke kan forandre. Mot til å forandre det jeg kan og forstand til å se forskjellen».

Og så anbefaler jeg enda en ting – musikk. Musikk kan være balsam for sinn og sjel. Det finnes så utrolig mye vakker musikk. Velg den du liker. Jeg liker ulik musikk til ulike tider og sinnsstemninger. Men skal jeg høre på musikk, ha glede og utbytte av musikk, så skal det være stille rundt meg. Jeg HATER «bakgrunnsmusikk». Jeg har forlatt butikker (og til og med en frisørsalong) fordi jeg holdt på å bli sprø av en bankende, grusom «musikk» som for lengst har gjort mange døve – i alle fall for musikk.

Når natten siger på og jeg har levd enda en dag, slukker jeg lyset og hengir meg til Leonard Cohen som synger i øret mitt: «Dance me to the end of love». WOW!!!

«For størst av alt er kjærligheten».

Varm hilsen fra Anne-Lise

0 kommentar(er).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *