Om mindre enn to uker lanseres vår nye serie med navn Nattmannens datter.
Men hvem var egentlig nattmannen? Hva gjorde han og når levde han?
Forfatteren av serien gir oss her en liten innføring!
Tekst: May Lis Ruus
Nattmannen – eller rakkeren – var bøddelens hjelper og byens renovatør. Han arbeidet om natten eller tidlig om morgenen for ikke å sjenere borgerne med blant annet dårlig lukt.
Hans arbeidsoppgaver var tømming av utedoer, pipe- og gatefeiing, fjerning av selvdøde dyr fra gatene, og kastrering og avlivning dyr. I tillegg assisterte han skarpretteren ved henrettelser og avstraffelser. Nattmannen tok seg av liket etterpå, og begravde det i uvigslet jord. Også selvmordere og udøpte barn som ikke fikk ligge i vigslet jord var det nattmannen som begravde.
Nattmannen og hans familie betraktet som urene og æreløse, og var utstøtt fra samfunnet. Ingen ville døpe rakkerungene, og når nattmannen døde, ville ikke likbærerne hente liket hans.
Nattmannsfolket var nok ikke alltid mors beste barn. De var vanligvis benådete fanger og levde på utsiden av samfunnet.
Nattmannen og hans rakkerknekter var som regel tukthusfanger som ble tilbudt friheten dersom de tok oppgaven. De kunne være satt inn for mord, overfall eller tyveri. Andre igjen hadde ikke gjort annet galt enn å streife omkring. Mange foretrakk å forbli fanger framfor å bli uglesett og spyttet på av byens befolkning, men noen tok imot tilbudet.
Nattmannyrket varte fra 1600-tallet og til 1794, da stillingen ble endret til renovasjonsmester. På slutten av 1800-tallet ble ordningen med nattmenn erstattet av nye måter å organisere renovasjonsarbeidet på.
Kilder: I. Torstenson: Intet Norge uten «nattmenn», Wikipedia, Terra Buskerud: Nattmannen og andre rakkere