Om noen få uker er bok 35 av Livsarven i salg, og vi kan nå annonsere at dette blir nest siste bok i serien. Siste bok av Livsarven har tittelen «Slekters gang», og er i salg 3. september.
Livsarven har fått mange tilhengere siden lanseringen i 2006. Kanskje du er en av dem som har ventet spent på at neste bok skal dumpe ned i postkassen? I mer enn åtte år har Ann-Christin Gjersøe skrevet om skjebnene til Abelone, Ellen og Blanche, og nå er siste bok sendt til trykk. Vi har tatt en prat med Ann-Christin om hvordan det har vært å skrive den populære serien fra Vestfold.
Hva tenker du om at siste bok snart er i salg?
– Det må jeg si at føles vemodig, men også riktig på samme tid. Vemodig fordi jeg har jobbet med serien så lenge, og riktig fordi serien får den slutten jeg har ønsket og sett for meg. Men jeg er også spent på hvordan leserne vil motta siste bok …
Hvordan har det vært å skrive Livsarven?
– Jeg begynte å skrive Livsarven for åtte år siden, og tiden har gått så fort! Jeg føler meg enormt privilegert som har fått gjøre det jeg har aller mest lyst til, men det er heller ikke til å legge skjul på at det ikke er alle dager i løpet av disse årene at inspirasjonen har flommet, og da kan det naturligvis føles en tanke stressende å ha en leveringsfrist å forholde seg til. Men det er dette jeg liker best å gjøre; å bygge opp en historie, skape og forme et persongalleri og et miljø, for så å skrive historien. Det har også vært veldig lærerikt å jobbe med serien, både i forhold til research og selve skrivearbeidet. Men mest av alt har jeg satt pris på mottagelsen bøkene har fått. Uten lesere ville aldri Livsarven ha blitt en bokserie.
Hvilket forhold har du fått til figurene dine i løpet av alle disse årene? Er det noen du vil savne spesielt mye?
Som forfatter er det alltid noen av personene man føler mer sympati for enn andre, eller liker bedre, men på mange måter er det kanskje “de onde” det er mest spennende å gi form. Det er de som driver handlingen fremover, og man kan gjøre dem akkurat så infame som man ønsker. Men hvem jeg vil savne mest? Jeg har jo visst en tid at jeg har nærmet meg slutten, og jeg føler at de historiene jeg skulle fortelle, er fortalt. Så, selv om det var vemodig å skrive den siste boken, så føles det rett å “gi slipp” på alle personene mine i Livsarven nå. Men det var likevel trist å skrive om Abelone, Ellen, Blanche og alle de andre for siste gang …
Venter det noen store overraskelser i de siste bøkene?
– Ja, noen overraskelser blir det! Men jeg har også vært opptatt av å avslutte serien på en slik måte at leserne ikke sitter igjen med ubesvarte spørsmål eller føler at handlingen blir avsluttet for brått. Det blir med andre ord ingen åpen slutt. Jeg ønsket at personene mine skulle være der jeg ville at de skulle være da jeg skrev slutten – og det er de.
– Jeg vil samtidig få benytte anledningen til å takke leserne som har fulgt serien. Jeg setter veldig stor pris på tilbakemeldinger fra dere, og jeg er overveldet over engasjementet deres, både på NorskeSeriers blogg og Facebook-side. Vi som skriver norske serier er heldige som har slike lesere! Jeg vil for alltid være takknemlig for mottagelsen dere ga Livsarven. Tusen takk til dere alle!