Årets manuskonkurranse ble lansert for noen uker siden, og vi gleder oss til å lese alle manusene som kommer inn! Det er mange som går med en drøm om å bli forfatter, og vi har snakket med et par av forfatterne våre om hvordan det føles å seriedebutere.

Først ut er Renate Josefsen som i februar debuterte med Stina Saga. Kanskje hun svarer på mange av de tingene du går og lurer på?

Hvor lenge hadde du skrevet på serien din før du sendte den inn til forlaget?
Å skulle sende inn forslag til en serieroman til et forlag, syntes jeg absolutt ikke var skremmende. Derfor var ideen til Stina Saga ganske ny da jeg sendte den inn første gang. Hvis jeg ikke husker feil, hadde jeg ikke arbeidet med den i mer enn et par måneder. Den var absolutt ikke så godt bearbeidet som den burde, og avslaget kom ikke som en overraskelse. Jeg har alltid vært ei utålmodig sjel, og var nødt til å få bekreftet om dette kunne bli til noe utgivelsesverdig en gang. Om selve ideen min var noe å bygge videre på. Men på tross av avslaget, og det neste, fikk jeg en del gode råd som hjalp meg videre.

Husker du da du fikk beskjed om at du var antatt?
Det var ikke gått mange dagene siden jeg hadde sendt inn manus til bok 1 (etter en rekke omarbeidelser) og synopsis for de 12 neste. Jeg var på arbeid da jeg fikk en mail fra Cappelen Damm om at det var ønskelig med et møte for å snakke om muligheten til å utvikle ideen min til en serie. Ei uke senere satte jeg meg på flyet, på tur til Oslo. Jeg kommer nok aldri til å glemme at forlagssjef Tomas Algard, som etter å ha presentert seg, sa at de ønsket å utgi serien min. Jeg husker bare ordene – ikke hva jeg tenkte. Det var mer enn jeg hadde turt å håpe på.

Har du alltid hatt en drøm om å bli forfatter?
Jeg vet ikke om jeg tør å tilstå det, men nei … Jeg visste ikke at jeg kunne skrive. Jeg hadde ikke skrevet noe siden de obligatoriske skolestilene for mange, mange år siden. Ikke før Stina dukket opp i hodet mitt. Stina, som levde et liv i armod, underlagt den onde fogden Bal. Den ble så viktig, den historien hun hadde å fortelle. Den måtte bare skrives, og det var jeg som skulle gjøre det.

Hva tenkte du første gang du stod med serien din i hånda?
Det var helt uvirkelig. Rart. Plutselig bestod manuset mitt, som jeg tidligere bare hadde sett på pc-skjermen, av papir og permer. Det var blitt ei bok. Ei bok med mitt navn på. Den dagen jeg fikk to eksemplarer av bok 1 i posten, laget jeg et innlegg på bloggen min. Klikk her for å lese det.

Minst like uvirkelig var det 20. februar, da Trolløyet var ute i butikkene. I så mange år hadde jeg jobbet med dette som mål, og når dagen var der, var det som om jeg ikke var til stede. Det var liksom ikke meg som satt på Rema 1000 på Ankenes og signerte bøker.

Hvordan har tilbakemeldingene fra leserne dine vært?
Jeg har fått enormt mange positive tilbakemeldinger. Det har vært rent overveldende noen ganger. Selvfølgelig er det godt å høre at mange jeg kjenner leser og liker Stina Saga, og venter utålmodig på neste bok. Men jeg må tilstå at når jeg får mail, sms og telefoner fra folk jeg ikke kjenner, fra alle kanter av landet, så varmer det desto mer. Jeg har endog fått brev i posten (jeg kan ikke huske sist jeg fikk et handskrevet brev!).

Har du noen gode råd til andre som drømmer å bli serieforfatter?
Første bud må vel være ikke å gi opp dersom du virkelig ønsker dette. Ikke la én refusjon stanse deg.

Studer sjangeren. Les som forfatter – ikke som leser. Det er en stor forskjell. Se hvordan andre bygger opp historien sin, ikke for at du skal kopiere, men lære. Dette var et råd jeg fikk, og som absolutt var til stor hjelp.

Ta til deg de tilbakemeldingene du får. Om historien din må omskrives, så gjør det. Brett opp ermene og gå i gang på nytt. Visst er det surt med tanke på alle timene som ligger bak de allerede skrevne ordene, men det trenger ikke å bety at alt har vært forgjeves. Kanskje kan det brukes senere. Jeg sletter aldri tidligere arbeider. De kan komme til nytte.

Og sist men ikke minst, vær forberedt på hardt arbeid dersom du skal leve som serieforfatter. Jeg har nok aldri arbeidet så mange timer i døgnet som jeg gjør nå. 🙂

Jeg ønsker deg lykke til dersom drømmen din er å bli serieforfatter!

Mvh Renate