Nattmannens datter er sommerens store serie fra NorskeSerier, og mange lesere har allerede latt seg gripe av May Lis Ruus‘ første seriebok. Historien om Lucie er May Lis’ første romanserie, og vi har tatt en prat med henne for å bli litt bedre kjent!

Hvem er du, May Lis, og hvilken bakgrunn har du?
– Jeg er 44 år og bor sammen med mann, to døtre og to katter litt sør for Bergen. Jeg vokste opp i landlige omgivelser ikke langt fra sentrum av Bergen. Det var mange barn i alle aldre der, og vi hadde alltid mye å finne på. Det var i grunnen litt Astrid Lindgren-aktig.

– Tegning var mitt talent fra ganske tidlig. Jeg gikk på kunstskole i Oslo i ett år, og så havnet jeg på universitetet. Jeg er cand.mag i arkeologi, og har vært med på flere spennende arkeologiske utgravninger både i Bergen og i Stavanger. Men det var ønsket om å skrive og illustrere bøker som var sterkest.

– Så kom Internett, og jeg lærte meg å lage hjemmeside. Det ga meg jobb i et forlag som internettredaktør for noen magasiner. I de 14 årene jeg var der, jobbet jeg også med webdesign og grafisk design. Bokideene sto likevel i kø, så jeg satte meg ned og begynte å skrive, og det var en befrielse. Nå er jeg på riktig hylle.

Hvordan kom du på tanken om å skrive Nattmannens datter?
– Jeg har mange historier og bøker i hodet, og det var mens jeg leste om et annet tema at nattmannen – eller rakkeren – dukket opp. Han fascinerte meg, og jeg leste alt jeg kom over på nettet og i bøker.

– I 1999 kjøpte jeg også et 300 år gammelt, slitt hus, midt i sentrum av Bergen. Det sjarmerende huset var bygget på grunnmuren av et eldre hus fra 1600-tallet, og ut i fra gamle kart var det ikke andre bolighus i umiddelbar nærhet til Tugt- og børnehuset på den andre siden av veien. Etter all sannsynlighet ble huset mitt oppført som forstanderbolig til Tugt- og børnehuset da det ble bygget i 1646. Husets forstander på den tiden het Jacob Cortsen von der Wida. Den samme mannen gjorde i 1684 tugthuset om til et manufakturhus – Norges første fabrikk.

– Jeg ble svært fascinert av husets historie og leste alt jeg kom over om tidsepoken. Forholdene på Manufakturhuset var svært tøffe og mange barn døde av utmattelse, sult og sykdom. Lange arbeidsdager, minimale matrasjoner, beinhard disiplin og umenneskelige straffemetoder var realiteten for de mange vergeløse barneskjebnene på datidens barnehjem. Dette måtte det bli bok av!

I første bok av Nattmannens datter finner Lucie et lik. Skjuler det seg noe dunkelt i din egen slektshistorie?
– Slekten stammer fra Nederland, og den første Ruus-en kom til Bergen på begynnelsen av 1500-tallet. Han giftet seg med en kvinne som senere ble beskyldt for å ha forvoldt en stor brann med trolldom. I slekten min finner vi også en fogd som ble dømt til døden for utnytting av undersåttene, og en kvinnelig eier av slaveskipet som startet den dansk-norske slavehandelen.

Har Lucie noen likhetstrekk med deg?
– Lucie og jeg tenker nok ganske likt, og hun er slik jeg gjerne vil være: Hun er vár for andres sinnstilstand, hun er en snill og omtenksom, ærlig og opptatt av rettferdighet.

– I tenårene var jeg opptatt av horoskop, og jeg er en typisk fisk. Jeg er en megler som ser en sak fra flere sider. Det gjør også Lucie. Hun er ikke den som stikker seg frem, akkurat som jeg. Hun liker heller ikke å gi seg, men vil fullføre det hun har begynt på. Slik er jeg også.

– Og det ene smilehullet har Lucie etter min eldste datter.

Er det noe spesielt med Bergen som har inspirert deg?
– Bergen har historiens sus. Du skal ikke gå langt før du kommer til et historisk sted. Der Ole Bull-statuen står i dag, var det apotekerhage på 1700-tallet. I botanisk hage er det en idyllisk karpedam nå. Før het stedet Rakkerhaugen, vannet het Rakkerdammen, og det var her de dødsdømte ble henrettet og begravd i uviet jord.

– Jeg er veldig opptatt av å gjøre alt så historisk korrekt som mulig. I Nattmannens datter er det også mye fakta, selv om det er ren underholdning.