Etter fire år med Sagaen om Sunniva, er nå aller siste bok, nummer 23, i salg. Her skriver forfatter Liv Almendingen noen ord om hvordan det føles å ta farvel, både med karakterene i serien og menneskene rundt, som har bidratt til at Sagaen om Sunniva har blitt den suksessen den har blitt.
Tekst: forfatter Liv Almendingen
Jeg har i det lengste utsatt tanken på at et kapittel i livet mitt er over, at Sunniva og hennes nærmeste ikke skal være en del av hverdagen min lenger, slik de har vært det i mange år. Nå som 
siste korrektur er lest, siste omslag er finpusset, og siste bok er trykket og ute i butikkene, er det liksom ingen vei utenom. Jeg er nødt til å ta farvel.
Jeg greide å holde følelsen av vemod tilbake helt til jeg leste det rørende innlegget fra Ann-Louis, min kjære redaktør – verdens beste, hvis noen skulle lure. Da trillet tårene. Det minnet meg på at det er langt flere enn Sunniva og de andre i Surkadal jeg er nødt til å ta avskjed med, om enn, forhåpentligvis, bare for en stund. En hel gjeng positive og flinke mennesker har vært med på å bringe serien min frem til dere lesere, og engasjementet og varmen de har vist, har hjulpet meg til å sette meg og skrive, time etter time, dag etter dag, til alle de tjuetre bøkene var ferdige.
Jeg har fått mange nye venner i løpet av reisen som nå avsluttes; en hel bukett med hyggelige forfatterkolleger, mine dyktige samarbeidspartnere i forlaget, flinke eksterne konsulenter, min herlige illustratør, og ikke minst alle dere lesere, som trofast har fulgt bok etter bok, sendt meg oppmuntrende brev og mailer, og lagt igjen små kommentarer på nettet. Uten alle dere, i tillegg til støtten fra min flotte familie, hadde ikke Sagaen om Sunniva eksistert.
Så til alle sammen, fra dypet av mitt hjerte: Takk for følget!