Kjære Synnøve – det er jo vi som skal takke!

Du har gitt oss en nokså spesiell historie fra Oslo. Det er ikke helt uvanlig at forfattere skriver om sin egen hjembygd i et historisk perspektiv, men det er ikke helt vanlig at denne bygda er en drabantby i landets hovedstad. Et område med en stor, innflyttet, og kanskje litt rotløs befolkning, har gjennom din fortelling om gården og slekten Vindfall fått sine røtter.

Det meste av fortellingen er nok din fantasi, men det er lett å forestille seg at det faktisk kunne ha foregått slik du beskriver. Det er lett å føle historiens vingeslag når man går på stiene i Østmarka, når man hopper over bekken som renner nordover (husk å drikke av vann som renner nordover – overtroen sier det er rene ungdomskuren), når man passerer Grønlia-hytta i det mørke søkket, når man skuer ut over Lutvann som glinser i sola, når man plukker blåbær i åsen eller bare sitter på en stein og tenker mens man skuer ut over blokkene på toppen av den mektige Karihaugen.

Synnøve, du har gitt oss dusinet fullt! Og du tok oss med tilbake til Lucia og Skule (for noen flotte navn!) på 1500-tallet, der hele historien din startet.

Stor takk!

Tomas Algard, forlagssjef NorskeSerier

Les Synnøves blogginnlegg til leserne sine her.