Hvordan blir en serieroman til? Her forteller Anne Aukland, forfatteren av Påfuglhuset, om hvordan hun fikk ideen til sin nye miniserie!

Tittelen Påfuglhuset kom først, lenge før jeg hadde bestemt meg for hva serien skulle handle om. Ettersom jeg bor i Drammen, går jeg ofte forbi den staselige lystgården Austad gård. Snart begynte jeg å fantasere om hvilke intriger som kunne ha funnet sted bak de høye veggene. Mens jeg vred og vrengte de små grå for å finne en spennende historie, snublet jeg tilfeldigvis over en helt annen. Jeg skal komme tilbake til detaljene i den historien senere, ettersom de på dette tidspunktet kan spolere noe av spenningen i min rykende ferske bok 1.

I alle tilfeller bestemte jeg meg for å forlate Drammen, og flytte store deler av handlingen til Christianias sentrum for folkeforlystelse – nemlig Klingenberg med sitt Tivoli, som det dessverre ikke finnes spor igjen av i dag. Navnet Påfuglhuset ble dermed flyttet fra den staselige herregården til et fargerikt varietéteater.

Jeg hadde imidlertid bestemt meg for at min heltinne, Ada Heidmann, skulle være en landsens pike som knapt hadde satt sin fot i en by – langt mindre i et teater. Hun skulle verken være husmannsjente eller storbondedatter, men på et vis falle mellom alle stoler på den sosiale rangstigen. Skolert, men ikke velstående. Frendeløs, men ikke rotløs. Hvor i verden skulle leseren få møte henne første gang?

Jeg hadde nettopp lest en artikkel om kurbad på 1800-tallet, og tenkte at noe slikt måtte jeg ha med i serien min. Jeg hadde også lyst til å ha med en flik av mitt eget hjemfylke, Buskerud. Kurbad var ofte knyttet til vann, så hvilket sted kunne være mer passende enn idylliske Fiskum? Fru Grans kurbad er i aller høyeste grad fiktivt, noe som har gjort det mulig for meg å bygge det stein for stein, planke for planke, og gi det sin helt egen atmosfære. Midt i dette staselige anlegget plasserte jeg min heltinne: En rakrygget husjomfru som mest av alt ønsket å være herre over sin egen skjebne og frue i sitt eget hus.

Mens jeg gjorde research på norske kurbad, fant jeg blant annet en morsom ”reisebeskrivelse” av et par dansker som hadde hatt et rekreasjonsopphold på Tonsaasens Sanatorium i Valdres i 1884. Forfatterne var svært begeistrede, både for kvaliteten på kurene og det norske landskapet. Og så var jo disse enkle nordmennene så naturlige og sjarmerende.

Slike autentiske beskrivelser var til stor nytte da jeg skulle skape ”mitt” kurbad – selve utgangspunktet for min heltinnes historie.

Les gjerne mer om kurbad og min research generelt på nettsiden min, www.anneaukland.no, under Fra notatboken.