For noen uker siden var Martine Strømsnes, vinneren av årets manuskonkurranse, i Oslo. Hit kom hun for å treffe oss i forlaget og motta hyllest og ros for det flotte manuset hun har skrevet. Vi ba henne om å skrive et blogginnlegg fra Oslo-turen sin, og her kan du lese om hennes opplevelser i hovedstaden:

Tekst: Martine Strømsnes

Det er lite som kan måle seg med følelsen jeg hadde da jeg fikk høre at jeg var vinner av manuskonkurransen til Cappelen Damm. Da jeg attpåtil fikk høre at jeg skulle feires i redaksjonen, og fikk flybillett til Oslo bare et par uker senere, var lykken komplett for en nordlending som ikke så ofte får se hovedstaden.

Jeg tok med meg min samboer (som også er nordlending som ikke så ofte får se hovedstaden), og vi dro nedover. Maken til velkomst vi fikk! Først omvisning i hele forlaget, noe jeg synes var veldig moro siden jeg jobber i bokhandel. Deretter var det frem med champagneglassene, og flere og flere forlagsansatte dukket opp. Da jeg på forhånd så for meg hvordan dette skulle være, tenkte jeg at feiringen skulle bestå av meg, min samboer og kanskje 4-5 til. Det skulle gå bra, og jeg klarte til og med å forberede noen ord å si. Men folk strømmet på… Til slutt var det kanskje 25-30 stykker som stod med glassene hevet, og mange fine ord ble delt ut. Blomster fikk jeg også. Det var ikke lett å selv skulle holde tale etter dette, og alt jeg hadde forberedt var plutselig som blåst vekk. Likevel klarte jeg å stotre fram noen ord som jeg helst ikke vil huske så mye av nå.

En ting er  i alle fall helt sikkert, og det er at folkene som arbeider i Cappelen Damm er hyggelige! Jeg spurte forsiktig om hvilken trikk vi burde ta for å komme oss til hotellet, og da ble det skrevet ut kart over trikkerutene, og trikkekort ble stukket i hendene på oss. Min nye, flinke konsulent kjørte til og med trikken sammen med oss og fulgte oss til døren der vi skulle bo!

Vi var i Oslo hele helgen, og koste oss med å rusle rundt i byen. Jeg fikk plutselig øye på ”Hotel Cæsar”, og da kom turisten i meg fram.

”Du må ta et bilde av meg foran Hotel Cæsar! Men gjør det fort, det er litt flaut”, sa jeg og kikket meg rundt for å se om det var noen som fikk med seg nordlendingen som synes det var så kult å se ”Hotel Cæsar” i virkeligheten.

”Ble det bra bilde?”

”Njaa, du ble litt overskygget av ei dame på trikken”…

Det er litt pinlig å innrømme at dette er det eneste bilde vi tok i løpet av Oslo-turen. Men når jeg tenker over det, så trenger jeg egentlig ikke flere bilder. Besøket på forlaget, med feiring og champagne, kommer jeg aldri til å glemme, selv uten bilder.

Så tusen takk for et begivenhetsrikt og uforglemmelig besøk på forlaget. Jeg er takknemlig for å ta del i samholdet hos dere.

-Martine

Redaktøren bemerker: Martine stotret slett ikke, hun takket pent og sa akkurat de riktige tingene. Omtrent slik: Helt siden jeg lånte «Sagaen om Isfolket» på biblioteket i Narvik da jeg var 15 år – det er jo egentlig ikke så lenge siden – har jeg hatt en drøm om å skrive noe liknende om dem som bygget Ofotbanen. Folket i Narvik er så stolte av sin historie, av rallarne og av kulturen rundt jernbanen, og jeg har lenge hatt lyst å gjøre noe mer ut av denne historien. Nå fikk jeg sjansen, skal bare bli ferdig med litt jusstudier, og så håper jeg å kunne skrive i samarbeid med disse hyggelige menneskene.