Scenen jeg husker aller best

Seriene du leser er full av minneverdige, dramatiske, rørende og romantiske scener. Noen scener gjør imidlertid større inntrykk på oss enn andre, og vi husker dem lenge etter at boken er ferdiglest.

Sånn må det vel være for forfatterne også? Vi har spurt en rekke av forfatterne våre om hvilken scene de husker aller best av alle scenene de har skrevet. Her er svaret til forfatteren av Maria av Svaneberg!

Tekst: Elisabeth Hammer

Da jeg fikk spørsmålet om hva som er min favorittscene fra Maria av Svaneberg, må jeg innrømme at jeg trengte litt tid til å tenke meg om. Flere scener utpekte seg ganske raskt, de fleste med Maria og Philip, men også noen med Philips lille datter Sofie. Men til slutt stod det klart for meg – det var naturligvis en scene i bok 11!

Og her er det spoileralert! Om du ikke har kommet til bok 11 ennå, så ikke les videre!

Min favorittscene må være når Maria reiser til Sortskog gods og møter igjen Philip etter å ha trodd at han var forsvunnet til havs. Det som burde vært en lykkelig gjenforening var vanskeliggjort av – vel, det jeg hadde utsatt dem for i tiden de var fra hverandre, og de var usikre på hverandre til tross for de varme følelsene. Det var både godt og vondt å skrive den scenen, og jeg håper at den også rørte dere som leste den.

På en god plass nummer to, tror jeg at jeg vil trekke frem scenen fra bok 4 da Maria og Philip er alene sammen på skipet Mathea, og de for første gang snakker åpent med hverandre. Og den scenen ender som kjent i en av mine favorittforsider, som ser slik ut:

Jeg vil få ønske dere alle en riktig god helg!