Påfuglhuset begynner i snøkledd landskap og avslutter når snøen smelter. Da passer det godt at sjette og siste bok kommer ut i april.

Jeg vil først og fremst takke de leserne som har gjort plass i bokhyllene sine til Ada Heidmann og kompani. Jeg har med bankende hjerte jevnlig gløttet inn på Norske Seriers Facebook-side, og setter uendelig stor pris på de hyggelige kommentarene jeg har sett der. Det er tross alt mitt første forfatterforsøk jeg har sluppet ut i verden. Om lykken og inspirasjonen står meg bi, blir det nok ikke det siste.

Jeg har gjort mange fine oppdagelser på veien fra tilblivelse til utgivelse. Den største var kanskje da jeg omsider greide å gi slipp på alle hemninger og betenkeligheter i skriveprosessen. Før kunne jeg svette i timevis over et og samme avsnitt. Nå tør jeg i større grad å la fortellingen drive meg av sted, og bare nyte det å skape.

Like gledelig var den ubetingede entusiasmen fra familie, venner og bekjente. Jeg må innrømme at jeg stålsatte meg for tankeløse kommentarer om ”husmorporno” og andre sleivete merkelapper som serieforfattere ofte må tåle. De kom aldri. Tvert imot var alle forbløffende fordomsfrie, og løp til nærmeste Narvesen hver sjette uke for å sikre seg neste bok i serien.

Nå er det vår, og på tide å gjøre alvor av de nye ideene som har spirt og grodd siden jeg satte punktum for Påfuglhuset. Ennå gjenstår en god del gjødsling, vanning, beskjæring og luking før de kan presenteres for den kresne leser. I mellomtiden sier jeg takk for nå, og på gjensyn!

Beste hilsen
Anne Aukland