Kjære Anne.

Takk for at du har løftet fram et par artige og viktige ting fra vår historie: teateret og Christiania. Teatermiljøet har i alle tider vært fascinerende. Det rommer alt fra sirkus og frivol kabaret til de mest seriøse og psykologisk dyptloddende stykker.

Du forteller om et fiktivt, men veldig frodig og levende teater som underholder folket på samme tid som Ibsen publiserte noen av sine mest kjente verker. Du har gitt oss Ada og et stykke folkelig teater i årene 1883-84 – midt mellom «Gjengangere» og «Vildanden». Og på sin måte er jo hele Påfuglhuset som en teaterforestilling. Jeg husker den scenen hvor Ada blir oppsøkt av en herre som påstår seg være hennes far. Det kunne ha vært en strålende scene fra de skrå bredder!

Og så gir du oss gamle Christiania. Ja, for selv om det alt i 1877 ble vedtatt at man kunne skrive Kristiania med K, tok det lang tid før folk faktisk gjorde det, noe som vi merker i Påfuglhuset, hvor du bruker den konservative formen. Kampen mellom K- og Ch-skriving av byens navn ble avgjort først i 1925 ved at byen fikk tilbake navnet Oslo. Takk for at du har levendegjort både teateret og Christiania for oss, Anne!

Nå er miniserien om Påfuglhuset slutt. Den siste av de 6 bøkene er i salg nå. Hvis du har gått glipp av Påfuglhuset, som har vært utgitt mellom oktober og april dette vinterhalvåret, er det fortsatt mulig å abonnere på serien – helt fra starten.

Tomas Algard, forlagssjef NorskeSerier