106 år tilbake i tid på Årringer-dagen

Solen skinte fra skyfri himmel da Årringer-dagen for første gang ble arrangert lørdag 8. juni. Hele 120 mennesker troppet opp for å lære om tømmerdrift, spise fleskepannekaker og møte Silja og Mas-Karin.

Gaustadsjøsaga i Eidskog ble satt i drift spesielt for Årringer-dagen, og det var som å gå tilbake i tid når man vandret opp på tunet foran sagbruket. Saga er drevet av en «damplokomobil», akkurat som Myrmoen sag og høvleri, og åtte mann ble satt i sving for å få saga til å virke som for hundre år siden.

Før vi fikk en flott demonstrasjon av hvordan saga fungerte, fortalte Yvonne livlig om livet i gamle dager. Vi har fått lov til å gjengi noe av det hun fortalte:

Når jeg begynte å skrive Årringer, ville jeg kaste glans over et yrke som i dag ikke eksisterer. Et farlig og utrolig spennende yrke. Tømmerfløting. Vi kan kanskje se det gjennom romantikkens øyne, at det var noe eget da fløterne kom, modige, staute karer i bar overkropp og som gjorde stokkdansen til et levende skuespill i hverdagen. Men det var nok ikke mye romantisk. Det var livsfarlig og harde kår. Og mange druknet, dessverre. Men at det var hårda bud, som svensken sa, gjenspeiler seg i noen små historier jeg har fått tak. Tenkte jeg kunne ta et par av dem nå.

Det var en av fløterne som var ram til å lure seg unna arbeidet, og han var kjent for å ta seg en dram. En dag gikk det gæli. Han ramla uti elva og var nær ved å drukne. Fløterbasen fikk tak i ham og dratt inn på land ved hjelp av fløterhakan. Da fløteren fikk gulpet opp vatn og kom til seg sjøl igjen sa han: Hvor mange er klokka? Da svarte basen:  ”Å, du skar itte være redd, du var itte så lenge under at det blir trekk i lønna.”

Og så har vi en annen liten historie: Det var alltid stor stas for ungene, spesielt guttungene da fløterne kom og det hendte at de prøvde å tjuvlåne fløterhakene og gå ut på lensa. Det var livsfarlig. For var det i elver så var det ofte stri strøm. Så hendte det at en guttunge lurte seg utpå og det gikk gæli denna gangen au. Han ramla uti. Det blei heldigvis oppdaga av en fløter, som straks meldt i fra til fløterbasen inne i brakka. Da fløterbasen fikk høre navnet på guttungen, stakk han bare hue ut gjennom vinduet og sa: Å den guttungen er så lokalkjent på elvebunnen at det er ingen fare.

Etter omvisningen ble det servert kringle og fleskepannekaker, vi ble underholdt med flott musikk, og Kongsvinger amatørteater hadde iscenesatt et minidrama fra den første boka. Kanskje du kjenner igjen hvem som spiller Mas-Karin?

Turen gikk så videre til Soot-kanalen, hvor vi fikk en guidet tur og ble fortalt om kanalens historie. Kanalen stod ferdig i 1849, og ble bygget for å frakte tømmer motstrøms fra Eidskog til Høland. Kanalen er 1,5 km lang, hadde opprinnelig 15 sluser og var i drift fram til 1932. Imponerende!

Du kan se en liten film fra den flotte dagen her:

Alle bilder i innlegget er tatt av Berit, Yvonnes redaktør.

0 kommentar(er).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *