Når det blir varmt tenker jeg bestandig tilbake på barndommens sommer. Den tiden tilbrakte jeg barbeint. Summen penger spart på sko til tre små, var betydelig, og en god hjelp på et ytterst stramt husholdningsbudsjett. Huden under føttene ble som en såle. Når asfalten var så glohet at andre folks gummisåler smeltet, sto vi der uanfektet. Eller hvis vi løp på skarpe barnåler og kongler i skogen, prellet det av.

Min mor har alltid sagt at vi vokste opp i Mjøsa. Det vil si at vi badet i all slags vær når temperaturen i vannet så vidt hadde passert seksten grader. Jeg lærte svømmekunsten av ren nød da jeg var fem år gammel og havnet på dypet under lek. Jeg elsket å kunne utforske steder på brygga på Hamar, som jeg ikke kunne komme til på annen måte. Eller å tjene penger til lakrissigaretter ved å dykke etter femøringer som turistene kastet til oss mens de ventet på Skibladner. Hvis du mener at sommerværet var bedre før, har du rett. Det var sol og varme om dagen, og en god regnskur om ettermiddagen. Hvordan kunne jeg ellers ha tilbrakt hele sommeren uten sko på føttene i en kjole med korte ermer?

Veldig få voksne hadde råd til ferie i tre uker på sekstitallet. Ferien var satt av til sommerjobb, enten på et serveringssted, eller som vikar for andre som var bortreist. Vi barna dro til Trysil, og stedene jeg skriver om i bøkene mine. Vi savnet Mjøsa. I Trysil var det bare elven man kunne bade i, og den hadde farlige gryter man ikke så før man var fanget i dem. Som en omvendt tornado dro den alt som kom i dens vei ned i dypet. Det ble slåttonn isteden. Med løfter om god betaling for adskillig arbeid, holdt vi på til vannblemmene sprakk i hendene. Om natten klødde vi oss til blods på alle myggstikkene. I Trysil var det så tykt med mygg i skumringen at man kunne fange en håndfull bare ved å strekke ut armen. Vi levde på vitabrød med servelat, (bestemor trodde at det var så mye vitaminer i det brødet) og hjemmelaget ripssaft. Mange netter sov vi på vaktrommet på gamlehjemmet i Trysil. Bestemor hadde satt seg opp på nattevakter for å kunne ha barnebarna hos seg noen uker. Om morgenen gikk vi rundt og satt i fanget hos de gamle, eller tok en sang for dem.

Sommerminner er lette og bekymringsløse. Derfor er de viktige for sjelen.

Litteratur er også viktig for sjelen. Seriebøkene er perfekte for å kunne koble av med fortellinger fra en svunnen tid mens nåtiden seiler sin egen sjø. Man får i tillegg norgeshistorien inn i blodet uten å anstrenge seg det minste.

Med dette ønsker jeg dere alle en god sommer!