Sommeren er en deilig tid. Det er i disse korte, lyse sommermånedene vi lader opp til vinter og mørketid. For en fotoentusiast som meg er det motiver over alt på denne tiden, fra de vakreste blomster til mennesker i gatene. Jeg trives veldig godt i byen i fellesferien. Da er det stille og rolig, liten trafikk og det er en egen stemning i byen med gatemusikanter, turister, kafèliv og Oslofjorden som ligger blå og glitrende med alle båtene fortøyd ved havna. Og når den varme sommerkvelden smyger dagen inn i sitt myke favntak, da er det godt å være til.

Men sommeren går fort, og vi er allerede i juli. Skjærsmintreet mitt blomstrer med sine nydelige, skjøre blomster og sprer sin herlige duft i hagen min. Sommeren innbyr til så mye. I lange, lyse sommernetter er det fint å sitte å skrive, jeg trenger ikke så mye søvn denne tiden som ellers på året.

Jeg skal også reise litt i vårt vakre land, en tur til Kristiansand og Dyreparken står på reiseplanen. Min sønn skal være med, og selv om han er voksen nå, blir verken han eller jeg for store til å besøke dyreparken med alle sine eksotiske dyr. Vi har noen favoritter vi ønsker å se, men det kan jeg fortelle om en annen gang. Noen turer til sommerhuset mitt i Valdres blir det også.

Sommerkvelder er perfekte til å sitte å lese i. Når det skumrer, tenner jeg små lykter på verandaen og sitter å leser, så sant det ikke regner. Jeg leser sjelden på dagen, for da har jeg så mye annet å holde på med.

En bok jeg vil anbefale, er Gert Nygårdshaugs Mengele Zoo. Da jeg var i London i mai i år for å besøke en hageutstilling, Chelsea Flower Show, var jeg også på Naturhistorisk Museum og så en utstilling med en samling levende, sjeldne sommerfugler:

Da kom jeg til å tenke på Gert Nygårdshaug og hans roman Mengele Zoo som jeg leste for noen år siden. Boken handler om «Mino», som er født i en landsby i Latin-Amerikas regnskoger, hvor  faren lærer ham å jakte på sommerfugler. En dag rammer katastrofen landsbyen. Etter hvert blir Mino grunnlegger av miljøbevegelsen Mariposa. Til tross for at Mengele Zoo beskriver verden sett fra en av etter hvert jordas mest ettersøkte terroristers øyne, er det lett for leseren å ta parti med «Mino» gjennom hele boken. Jeg kan trygt si at jeg fikk et annet forhold til sommerfugler (og bevaring av naturen vår) etter å ha lest denne boken.

Akkurat nå leser jeg De hemmelige barna, av Alison McQueen. Det er en sterk og personlig fortelling der forfatteren tar utgangspunkt i sin egen familiehistorie. Vi er i India i 1925, som på den tiden var britisk koloni. Boken handler om søstrene Serafina og Mary, som vokser opp mellom to verdener. Ingen vil vedkjenne seg dem, og de faller utenfor i alle lag av det indiske samfunnet. En vakkert skrevet bok, med gode personskildringer.

Med noen ord fra Alf Prøysen vil jeg ønske alle mine lesere en riktig god sommer!

Og bjørka står her og je, je går her,
og jorda snurre rundt så saktelig,
og inga klokke kæin bjørka rokke
for hu og je har evig sommarstid.