Sommerhimmel og hav:

Jeg står øverst på en bergknaus og stirrer mot vest iført en stor, rutete arbeidsskjorte. Ingenting annet. Likevel føler jeg meg naken og fullstendig blottet til langt inn i sjelen.
En hvitkløver har kilt seg fast mellom to tær. Jeg bare smiler og står helt stille, lukker øynene en stund og tar et dypt åndedrag av salt luft fra havet, blandet med duften av sommerblomster. Det er sen kveld og en svak, varm sommervind puster meg lekent og ertende i nakken …

Som en troende som står og tilber krusifikset, stirrer jeg betatt på himmelen. Og lengter. En uro blandet med en vanvittig glede fyller hjertet mitt. Akkurat den samme følelsen som å være forelsket, tror jeg. Jeg lengter etter noe jeg ikke vet hva er. Jeg ser en himmel hvor solen nettopp har sunket i havet. Den glødet nettopp i en farge som jeg aldri noen sinne vil klare å blande på en palett.

For meg er ikke himmelen bare en himmel. Den betyr noe, noe som får meg til å føle kjærlighet. Himmelen er mitt tak, trygt og beskyttende, med natt som favner meg i søvn og med millioner av stjerner, som lyser som ledende lanterner. Jeg får alltid en håpløs trang til å strekke hånden ut og røre ved glødende kvelds-himler.

Noen ganger er den lysende honning-gul og fiolett. Naturens egne komplementærfarger, farger som gjør det godt for øynene å se.
Og det gjør godt å puste, leve … enda en sommer. Og hjertet mitt, det smiler, fylt av ny energi og livsmot.

Jeg tasser ned fra bergknausen, hører måkene skrike og bølgene slå inn mot millioner av små, våte sandkorn. Og jeg vet at en hvitkløver vil stå i et vannglass på nattbordet mitt i natt …

Et stort og varmt ønske om en fin sommer med masse leseglede, jordbær og små gleder til dere alle.

Klem fra Yvonne.