Sommer. Elvebrus og fuglesang. Humla som suser sløvt på blomstrene i bedet. En elg som beiter nesten innmed husveggen. Stillhet. Ro. Vi er alene.

Vi befinner oss på Mattisheimen. Her blir vi stort sett værende til skolen begynner til høsten. Vi nyter dagene og ungenes sommerferie. Vi bader i elva, går turer i fjellet og fisker i stille vann. Og vi drar ut med båten på fjorden og håper på fiskelykke også her. For det meste er det seien som biter villig. Men er vi heldige, får vi både ørret og uer. Kanskje blir julekveita og berget. Vi koker fisken i saltvann over bålet i fjæra. Eller vi tar den med oss hjem og lager fiskekaker. Ingenting er så godt som hjemmelaget, selvhøstet mat.

Om ikke lenge er bæra moden. Både blåbær og molte står plukkeklar ikke langt fra huset. Jordbær har vi i åkeren, og villjordbær i skogen. Salat og urter spirer og gror i kjøkkenhagen.

Det er sommer, og de fleste har ferie. Men ikke jeg. Historien om Stina må videre selv om vi skriver juli og august. Jeg forsøker heller å fordele arbeidsøktene på tidlige morgener og seine kvelder, og tar noen timer fri midt på dagen. Kanskje unner jeg meg en og annen dag helt fri og. Og selvfølgelig finner jeg tid til lesing av bøker innimellom.

29. juli er bok 12, Småfolk, i salg. Kanskje er du heldig og får den med deg på ferie.

Ønsker leserne av Stina Saga, og alle andre, en riktig god sommer! Håper du finner godværet hvor enn du er.

En varm sommerklem fra Renate