Kistefos-museet ligger på Jevnaker. Jeg hadde lagt merke til skiltet da jeg iblant reiste til Hønefoss, men å stikke innom, hadde jeg aldri tenkt. Før datteren min spurte om jeg ville bli med henne og familien dit.

Vi fant fort ut at museet har noe å by på for enhver smak. De har industrimuseum, skulpturpark, kunsthall og sliperiloftet, hvor årets utstilling er om treforedlingsbedriften Follum, som ble nedlagt i 2012. Her fikk vi god innføring i 139 år med treforedling på Ringerike. Bedriften var en hjørnesteinsbedrift for regionen og lokalsamfunnet. Den var også en aktør internasjonalt. Utstillingens presentasjon har en gjennomført design, det var mye å se på, mye å lese, og sist, men ikke minst: Det var utrolig mye interessant å lære.

Det var flott å kunne rusle ute i det fri, i et frodig og vakkert landskap. Solen skinte fra skyfri himmel over flotte og morsomme skulpturer som var plassert på plener og i skogen. Til og med i elven sto et stort og meget uvanlig speil utstilt. Noen skulpturer forbløffet oss, andre provoserte og atter andre igjen fremkalte en ren estetisk nytelse. Barnebarnet mitt på tre år, Minken, var fullstendig oppslukt av flere av skulpturene – hun var særlig opptatt av den store bamsen som sitter på en mann.

I kunsthallen var det en utstilling av Fredrik Raddum. Kunstneren er representert med verk i Nasjonalmuseet og i flere utenlandske kunstmuseer og privatsamlinger. Dessuten har han utført store utsmykninger i det offentlige rom, bl.a. den store foten, ”One Foot in the Grave”, som står i parkeringskjelleren på Tjuvholmen.

Fredrik Raddum er kjent for sine humoristiske og samfunnskritiske skulpturer, oftest malt i popkunstens farger. Han kretser omkring problematikken menneske, dyr og den norske natur, og jeg syntes det var en flott utstilling. Vi fikk ikke lov til å ta bilder i kunsthallen, så hvis du har lyst til å se noe av ham, bør du ta deg en tur til Kistefos-museet. Det er virkelig verdt et besøk.

Industrimuseet var det mest interessante, syntes jeg, og jeg kjente hvordan inspirasjonen boblet. A/S Kistefos Træsliberi ble etablert i 1889 av konsul Anders Svaas, og produserte tremasse som ble benyttet i den europeiske papirindustrien; blant annet for å fremstille avis- og magasinpapir til en pris som gjorde slikt lesestoff til allemannseie. Produksjonen på Kistefoss stanset i 1955, men det meste av maskiner, inventar og utstyr ble stående i sitt opprinnelige element da maskinduren stilnet.

Formannsboligen er tilbakeført til 1920-talls stil, både bygnings- og inventarmessig. Boligen representerer hvordan et husvære i Hadeland- og Ringerikeregionen kunne se ut med en industriarbeider med status.

Det ble mange inntrykk, det er veldig spesielt å rusle et sted hvor man vet at det tidligere har vært stor aktivitet. Nå sto maskinene i ro, men man kunne føle det som hadde vært gjennom bilder og gode tekster som levende beskrev hvordan livet var i bedriften før den ble nedlagt.

Til slutt ble det en pause på Kafeen og selvfølgelig måtte vi kikke innom museumsbutikken, som hadde litt av hvert av fristelser.

Minken lekte i lekeparken og likte seg minst like godt som oss. Kistefos-museet har noe å tilby både liten og stor, og da vi forlot parken, var vi skjønt enige om at det hadde vært en flott og opplevelsesrik dag som frister til gjentagelse.

Jeg ønsker dere en fortsatt god sommer!

Glade tanker fra Jane