Påfyll kan bety så mye; at du sier ja, takk til påfyll i glasset, eller til en porsjon til. Jeg forbinder oftest ordet “påfyll” med noe som berører og beriker sjelen min. Noe som rører ved følelsene mine. For meg er slikt påfyll noe jeg trenger med jevne mellomrom – ikke minst for å kunne skrive.

Det er mye som kan gi meg slikt påfyll: vakker musikk, en film, et bilde  – eller kanskje et helt spesielt øyeblikk. Men de sterkeste opplevelsene, de mest vidunderlige “påfyllene” får jeg fra naturen.

Jeg har hatt noen fantastiske høstdager i Mali og Marens rike. En formiddag tok min sønn meg med på en biltur inn i dette eventyrriket, som mange av dere nok kjenner igjen fra Arvesynd og Morshjerte. Det var en slik høstdag som det kan være på de kanter av landet, der det kan skifte brått mellom sol og regn, skodde og strålende klarvær.

Du verden det var påfyll! Liene sto i brann, fjorden var svart og stille. Skodda seg langs de mektige fjellene, regndråpene lå som glassperler på visne strå. Og så åpnet det seg brått en glipe i det grå, som om noen dro fra et teppe der høyt oppe og en spotlight av sollys forgyllet grå skodde så den lyste som sølv! Og det varte bare et snaut minutt – så var det borte. Som om øyeblikket aldri hadde vært der.

Men solen kom igjen, i forte glimt, lyste opp høstfjellet, forsterket fargene. Stille, stille…. Ingen biler, ingen støy, bare bekken som klukket nedetter lia.

På brede vinger kom en fugl svevende, mørk mot den lysende himmelen. En ørn!

Jeg prøver å dele noe av disse vidunderlige opplevelsene med deg med disse bildene min sønn tok den formiddagen. Vakre øyeblikk, fanget inn av en fotograf med sans for “øyeblikkene”.

Virkeligheten var enda mer fantastisk. Sjelen min har fått nytt påfyll.

Fortsatt god høst til dere alle! Morshjerte 21 er på på vei til alle abonnenter snart!

God helg fra Anne-Lise