I Lokketoner snakker de fleste av personene dialekt, og det er kanskje et par ord du lurer på hva betyr?

Både vi og Sigrid har fått tilbakemeldinger på at noen ord og setninger er litt vanskelige å forstå:

– Fra bok seks og utover vil jeg derfor moderere språket vesentlig, dette etter tilbakemelding fra lesere som synes at dialektene kan være en riktig “lesestopper”. Jeg kan ikke avsløre for mye, men det vil også komme inn hovedpersoner som ikke er sæterdalinger, forteller Sigrid.

Innen den tid har vi laget en ordliste som skal gjøre lesingen litt lettere for deg. Ordlisten vil også komme i bøkene fra bok 6.

ansles (annerledes)
attast (bakerst)
dennan (fork. ‘na) – den (derre)
dennen (fork. ‘ne) – denne (her)
dessan (fork. ‘sa) – disse (der)
dessen (fork. ‘se) – disse (her)
‘di (det)
di (dere)
dråk, dråkja, dreker (jenter)
dåkkår (dere)
gau, gødt (hyggelig, morsom, trivelig)
gra (kåt, brunstig)
ílt (vondt)
innimillå (inn i mellom, nå og da)
íta, ít, åt, he íte. (spise)
kafor (hvorfor)
kak, tjukkak (brød)
kem (egl. “kainn”: Hvem)
karavorrin (stolt, karslig, “macho”)
kålles (hvordan)
mea (mens)
millå (mellom)
måna (måned)
nau (nok, tilstrekkelig)
‘na (fork. dennan der) – den
‘ne (fork. dennen her) – (denne)
nå’n, nåkkå, nåkkån (noen)
opptikjin (opptatt, opptatt av)
‘sa (fork. dessan der) – (de derre)
‘se (fork. dessen her) – (disse her)
sjellå (sjelden)
skjøtt på: Gjette.
somtid (noen ganger)
svoltin (sulten)
‘ta (som engelsk «that»)
‘te (som engelsk “this”)
te (til)
‘ti – (i, inni, ulikt tallet «ti»)
tebakers (tilbake)
tie (tider)
tokkel, toklåt (gal, gæren)
tykkje (synes)
‘tå (av)
unnseleg, unnséla – (sjenert, om mann, om kvinne)
vekku (uke), vekkuå, vekkån
væt (vet)
vesst (hvis, visst)
visst (javisst, visste)
vette (vet jeg)
viar (videre)
vindleg (fint, bra, praktisk)