Jeg fikk lyst til å sende dere et lite sommerminne, nå som det går mot vinter og jula allerede er på plass i alle butikker.

Jeg kom over en gammel oppskrift på granskuddsirup mens skogen bak huset riktig struttet med vakre, lysegrønne granskudd i juni. Barnebarnet på nesten seks, hjalp bestemor med å plukke ei halvfull bøtte med myke, duftende skudd. Vel hjemme igjen puttet vi skuddene i en kjele, slo vann over (så vidt det dekket) og lot det koke i tre kvarter. Hele huset luktet skog og sommer da jeg silte fra og tømte safta tilbake i kjelen.

Seksåringen syntes det tok så fryktelig lang tid, for nå skulle lågen/safta kokes inn. Men så var det jo ei trolldomsgryte vi hadde på ovnen denne dagen. Litt etter litt satte jeg til sukkeret. Passelig mengdeforhold – 3 deler saft, 2 deler sukker.

Det tok noen spennende formiddagstimer, mens jeg rørte og ventet og tok prøver av innholdet i kjelen. For det skifter nemlig farge etterhvert som sirupen tykner. Til slutt var den vakkert rød.

Granskuddsirup er en spennende smak på vaffel og pannekake, eller som saus på isen. Og nå ser vi fram til å ringle den lengst sparte resten av vakker, sommerduftende gransirup over rykende varm ribbe og pølse og medisterkaker. Med gule, melne mandelpoteter og surkål til. En ny julesmak for oss, med røtter i gammel tid, breddfull av minner om sommeren som var, og som kommer igjen.

Litt på forskudd ønsker jeg dere alle en riktig god jul!