Fra våre lesere av Rosemalt får vi av og til spørsmål om det ikke er vanskelig å vite hvordan livet på en gård i Østerdalen var for over hundre år siden. Og det er klart at enkelte ganger kan det være nødvendig å bruke tid på å undersøke hvordan daglige gjøremål var på 1880-tallet. Når ble det vanlig med vedkomfyr på kjøkkenet? Når fikk man andre redskaper enn ljå og rive når graset skulle høstes på sommeren? Og de tusen andre gjøremål på gården som har endret seg opp gjennom årene.

Andre ganger er det enklere, for noen arbeidsoppgaver endret seg lite til langt inn i vår tid. Og stort bedre informasjon enn det som er selvopplevd finnes jo ikke når man skal fortelle en historie.

Da jeg, Jan Erik, vokste opp på Øvergård i Os i Østerdalen, hadde vi fortsatt hest på hjemgården min. Og selv om vi også hadde traktor, noe som slettes ikke var vanlig på alle gårder rundt 1960, så var hesten i daglig bruk.

På sommeren var hesten med når vi slo graset på setervollene, hesjet det og etter et par uker kjørte det inn i løa som sto midt på jordet. Noe av høyet ble nok den gang kjørt hjem med traktor på sommeren, men det var ikke plass til alt på låven hjemme på gården, så resten ble spart til vinteren. Da var det ikke framkommelig med traktor, men fint å kjøre med hest og slede. Slik de gjorde det også for over hundre år siden.

Det var som regel bestefar som kjørte med hest og høyvogn for å hente høy fra setrene, enda mens det var han som drev gården. Det var en tur som kunne ta det meste av dagen, og en lang utflukt for oss som var små og fikk være med på turen. Det kunne være kaldt når vi dro ut tidlig på morgenen. Men på hjemturen kunne en grave seg ned i høyet, og ligge der varmt og godt og lytte til lyden av hesten og sleden, og kjenne lukten av høyet, og glede seg til man var hjemme på  gården igjen.

I dag kan man tenke at visst var det mye hardt arbeid den gangen, men ikke alt var like slitsomt. For bonden eller drengen som satt på høylasset kunne sikkert dagen bli lang, men direkte slitsom var nok ikke selve reisen så lenge han kunne sitte på høylasset og la hesten gjøre jobben.