Kjære Eva, takk for alle disse årene med Johanna!

Det er blitt en historie som har gått inn i mytologien rundt NorskeSerier; den våren i år 2000 da du satt på terrassen din, speidet ut over tjernet og lurte på hvordan det hadde gått med manuset du sendte inn til Egmont Bøker Fredhøis konkurranse. Og akkurat da ringte telefonen. I øret ditt fikk du en stemme som etter litt rundtomkring-snakk kunne meddele at du hadde vunnet. Jubel på Nesodden! Og det var jeg som kunne overbringe det glade budskapet.

Det var vår aller første manuskonkurranse. Vi hadde gitt ut fire serier på seks år, og var på ivrig leting etter flere skriveføre talenter. Din roman «Slektsmerket» hadde noe genuint og rotekte, og den hadde kimen til en lang og god historie i seg. Men at den skulle bli på 60 bøker og spenne over 13 år, ante verken du eller vi den gang. Selv om det finnes et par serier som er lengre enn 60 bøker, er det ingen andre serier som har holdt sin forfatter og sine lesere i ånde over så lang tid som «Storgårdsfolk». Men så er det også en helt egen to i hedmarksjenter som deg, Eva, og din Johanna. For å sitere et av de 60 hedmarksuttrykkene du har gitt oss gjennom alle disse årene: «Er det itte sænt, så er det godt løgi!» (Storgårdsfolk nr 57, «Løpske hjerter»)

Det har vært en fornøyelse – hele veien. Helt sant!

Tomas Algard, forlagssjef NorskeSerier