Hei, alle lesere!

For noen dager siden fikk jeg en hyggelig melding fra en leser. Ordene hun skrev satte meg helt ut og jeg ble veldig rørt. Det betyr så mye når det tikker inn slike meldinger, for ofte kan det bli litt ensomt i forfatterverdenen.

Det er dere som gjør at jeg står opp hver dag og gleder meg til å skrive. Det er dere som gir meg inspirasjon til å sitte dag ut og dag inn og la fantasien flyte. Jeg vil takke hver og en av dere for at jeg KAN skrive og får lov til å dele historien fra Kongsvinger og Finnskogen med dere. Og jeg vil spesielt rette en stor takk til hun som skrev så gode ord til meg. Jeg har fått tillatelse av leseren å gjengi e-posten her:

Hei Jorunn!

Jeg er ei jente på snart 15 år, som generelt har strevd litt med å finne meg selv igjen og føle noe når jeg leser bøker. MEN Soloppgang har forandret meg helt fullstendig!

Det hele startet med at vi fikk den første boka gratis på P4-festen i Farsund sentrum. Jeg tenkte jo at det ikke kunne skade å lese litt i boka. Men det ble langt i fra bare til smålesing, jeg ble helt oppslukt i boka. Nå går jeg helt til butikken med en gang jeg vet at den er ute til salgs. Jeg legger meg tidligere enn normalt, kun for å få tid til å lese i Soloppgang.

Du er helt fantastisk flink til å skape en mystisk skjebne til personene og et puslespill i hemmeligheter og familieslekter som en aldri har sett maken til. Du beskriver stemninger og følelser så sterkt at jeg sitter og dirrer av lengsel, angst eller glede. Det er så spennende hvordan du klarer å få fram hvordan folk levde på 1800-tallet og klarer å leve deg inn i småbyen, som om du var der. Det er vondt å høre hvordan klasseforskjellene var mellom rike og fattige. Det er også grusomt å lese at Andrine og Stina måtte ekte menn de ikke ønsket. Det er mange som har skrevet om disse temaene før, men det er ingen som har klart å skape en så ekte, grusom og levende stemning av det. Du klarer å få fram følelsene på en veldig presis måte, og jeg kjenner at det drar og sliter i meg, mens jeg leser hvert eneste ord. Jeg har grått meg i sengs og jeg har dratt på smilebåndet. Jeg føler jeg er en hel del av historien, for du skriver så ekte og levende.

Bøkene dine har fått meg selv til å tenke. Det har gjort at jeg som menneske har forstått mer av meg selv og min identitet. Kjærligheten er så ster, og jeg vet nå hvordan min mann skal elske meg. Jeg går rundt og tenker på dette hver dag. Kjærligheten du beskriver blant menneskene, har fått meg til å forstå hva det virkelig er å elske. Det er noe mer enn at han bare ser fin ut i det øyeblikket. Beskrivelsene av samleier, har jeg lest om og om igjen. Du klarer virkelig å få fram hvor godt det er, men hvor vondt det kan være om det er med feil person.

Har også fått lest utdraget fra bok 11, og jeg gleder meg til historien videre. Samtidig så gruer jeg meg; Albert Johansen har en vilje av ondskap som jeg aldri har hørt om før! Jeg håper du gir Andrine et lykkelig liv til slutt. Selv om jeg vet at det bare er ord, klarer jeg ikke å endre på noe, hvis du har bestemt at det skal være slik.