Navnet Ambrosia betyr udødelig og knyttes til den greske mytologien, gjennom nektaren som gjorde gudene udødelige. Altså en riktig ungdomskilde! Om Ambrosiakaken som jeg har komponert gir den samme effekten? Ja, du får prøve og se. Den smaker i hvert fall  veldig godt.

Nå finnes det allerede mange ulike oppskrifter på Ambrosiakake, men denne har jeg eksperimentert meg fram til. Aller best smaker den bakt med Ambrosia-eple, men disse vakre, søte fruktene selges dessverre bare en kort sesong på ettervinteren.

Berits saftige Ambrosiakake

2 egg
1 ½ dl. farin
1 ts  vaniljesukker
100 gr. smeltet, avkjølt smør/margarin
2 dl kefir
4 dl hvetemel
1 liten ts hornsalt
1 ts bakepulver
¼ ts salt
1 ½  ts kanel
litt kardemomme
2 syrlige epler. Gjerne Ambrosia, når de er å få tak i.
Revet skall av ½ appelsin eller sitron.

Pisk egg, farin og vaniljesukker til stiv eggedosis. Rør forsiktig inn det avkjølte smøret og kefirmelka med en slikkepott. Bland kanel, kardemomme og hevingsmidlene inn i melet. (Det bør brukes hornsalt, siden både eplene og melka er sure.)

Skrell eplene og rasp dem grovt på rivjern og legg raspet i et dørslag og klem godt ut saften, før alt røres sammen.

Stekes i liten, rund form, 22 cm. midt i ovnen på 190grader i 25-30 minutter.

Kaken nytes lun, pyntet med melisglasur. Varier gjerne med en kaffeskvett, eller noen sitrondråper i glasuren.

Vil du riktig skeie ut, serverer du is eller en bolle pisket krem eller rømme ved siden av den lunkne godsaken.

PS: Denne kaken smaker naturligvis aller best sammen med en Ambrosia 1814-bok og en kopp kaffe.