Etter å ha besøkt alle verdensdeler unntatt Sør-Amerika, gikk drømmen om det fantastiske kontinentet i oppfyllelse i mars i år. Etter en 14 timers flytur fra Paris landet vi i Santiago i Chile, storbyen mellom Andesfjellene. Der tilbrakte vi to dager, inklusive en dagstur til Valparaiso, havnebyen som ble rammet av en katastrofebrann etter at vi kom hjem.
Fra Santiago fløy vi så til Argentinas hovedstad, Buenos Aires, der vi opplevde tango, argentinske biffer, gauchoer på hesteryggen, Eva Perons (Evitas) gravsted, og en vakker storby med brede, åpne avenyer, vakre parker og store, gamle trær som kranset gatene og vakre byggverk.
Etter to dager der fløy vi til Iguazu, i den argentinske rengskogen, for å se de cirka 270 vakre fossefallene som ligger på grensen mellom Argentina og Brasil. Vi fikk også en tur over til Brasil (med stempel i passet!). Etter et par dager i regnskogen bar det videre til Peru. Til inkaenes rike. Vi fløy til hovedstanden Lima, og derfra videre med fly opp til Cusco, inkakulturens hovedsete.
Vi forflyttet oss med andre ord fra havets nivå opp til 3600 meter opp i høyden i løpet av to timer. Det var en selsom opplevelse. Jeg bor i 5.etasje – uten heis – i Drøbak og har ingen problemer med å løpe opp trappene. I Cusco lå hotellrommet i 2. etasje. Der måtte jeg legge meg på sengen og pese og roe ned hjertet hvis jeg glemte meg og gikk for fort opp trappen! Høydesyke er ingen spøk, så vi måtte ta det med ro. Ikke bevege oss for fort, ikke anstrenge oss. Vi drakk coca-te (av coca-blader) spiste coca-drops og tygget coca blader, som skulle hjelpe mot høydesyke. Dessuten kunne vi kjøpe oxygen på sprayboks for påfyll om det ble for lite oksygen!
Vi var i Peru i 9 dager, da vi blant annet besøkte den gamle inkabyen Machu Picchu, som ble gravd frem av arkeologer for bare knapt 100 år siden.
Nå kunne jeg selvfølgelig skrive side opp og side ned om inkaene og deres fantastiske kultur, men dette er en kort reisebeskrivelse, så jeg vil heller fortelle om mine inntrykk fra disse landene, der Peru nok er det landet som har satt mest spor. Ikke minst på grunn av det flotte folket som bor der. Og fargene. Klærne deres. Smilene. Vennligheten. Og naturen. Jeg elsker jo høye fjell, så for meg var dette midt i blinken.
Vennlighet gjelder forresten alle de tre landene vi var i, Chile, Argentina og Peru. Gjestmildheten og vennligheten var overveldende. Selv om vi ikke kjøpte noe på markedene, var smilene på plass.
Nå er jo storbyer relativt like verden over, med urban travelhet, trafikkaos og vakre bygninger, og Lima (Peru), Santiago (Chile) og Buenos Aires (Argentina) skiller seg ikke så mye ut fra andre vakre storbyer. Det var landsbygden og utkantstrøkene som fenget meg mest.
Dessverre er klasseforskjellen stor i disse landene. Vi så mye slum og fattigdom. Det er utrolig hvor dårlig folk kan bo! Jeg lovet meg selv aldri mer å klage over for liten plass i leiligheten min, eller klage i det hele tatt! Ved å reise på denne måten lærer en virkelig hvor godt vi har det her hjemme. Men fattigdommen til tross, som sagt, smilet og vennligheten var der.
I Peru så vi mye jordbruk, så jeg tror ikke folk sultet der. Mais og poteter, marsvin og lamakjøtt hadde de rikelig av. (Jo, du leste riktig. De holder ikke marsvin som kjæledyr, men som matauke!)
Dessverre kom vi aldri til Titikakasjøen på grunn av uroligheter og streiker i landet, men vi fikk i stedet et fantastisk opphold i ørkenen, ved Stillehavet. Neida, du leste ikke feil. Vi sto og så solen synke i Stillehavet, med føttene godt plantet ute i ørkenen! Sprøtt.
Et opphold ved sjøen var selvfølgelig ikke det samme som Titikakasjøen, men det veide godt opp. Likevel er det regnskogen som har fått førsteplassen blant minnene hos meg. Hotellet vi bodde på var bygget inn i skogen. Vi kunne sitte på verandaen utenfor rommet vårt og ta på trærne! Å sitte der ute, tørt og trygt på verandaen, i et varmt mørke og nyte et glass vin mens du hører styrtregnet plaske ned mot trærne og skogen som danner veggene rundt deg, er en lise for sjelen. Er så glad for at vi ikke fikk sol og ”pent vær” i regnskogen, det ville vært helt feil. For der kunne det regne!
Som sagt, regnskogen og stemningene der var et av høydepunktene. Machu Picchu, inkaenes fantastiske byggverker og kultur, menneskene og fargene, var andre. Og surstoffmangelen på 3700 mters høyde! Og så fikk vi tre små jordskjelv med på kjøpet, to dager før det virkelig ristet på seg rett utenfor kysten av Chile, med 8 på Richters skala.
Joda, det var en opplevelsesrik tur. Jeg reiser gjerne tilbake, særlig til regnskogen, og til fjellene i Peru. Kan anbefales!
Men nå skal sommeren tilbringes med venner og familie i Dørbak. Ikke dumt det heller! Ha en god sommer, alle sammen, og kos dere med Amandas opplevelser og hennes møter med stadig nye horisonter!
Sommerklem fra Ellinor!
Her lar jeg bildene fortelle resten:
