Vennskap er et forhold som har sitt grunnlag i tillit eller kjærlighet. Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgås og trives i hverandres selskap, og som gjerne har noe til felles, for eksempel i form av interesser. Sympati, empati og ærlighet er viktig i et vennskap.

For mennesket er det viktig å ha noen på sin side når man har det vanskelig. Ettersom mennesket i utgangspunktet også er et sosialt vesen er det viktig å ha selskap av noen. Dersom et menneske er totalt ensomt, kan det føre til depresjoner og psykiske problemer.
Wikipedia

Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å arbeide som forfatter. Jeg nyter å kunne starte dagen når jeg vil. Hvis jeg ønsker det, kan jeg til og med ta meg tid til å gå en tur med hunden min før jeg starter arbeidsdagen. Eller jeg kan se en dokumentar eller noe annet som interesserer meg.  Da sitter jeg gjerne med et strikketøy, mens jeg drikker te og har en skikkelig god morgen med meg selv.

Om noe kan sies å være negativt i dette yrket, må det være når ensomheten sniker seg innover en. For det er ikke til å gjemme under en stol at det å være serieforfatter krever sitt – det er ikke mye tid til å være sosial, og hvis du kikker på nettet etter verdens mest ensomme yrker, finner du ut at forfatteryrket er et av dem. Forstå meg rett, stillhet og ro er nødvendig for en som skal skape historier, jeg trives i mitt eget selskap og sammen med personene i Flammedans. For mens jeg skriver blir menneskene i serien levende for meg.

Samtidig inspirerer det iblant å være sammen med andre, og jeg er så heldig at jeg er med i en venninnegjeng på seks. Vi har møtt hverandre i forskjellige faser i livet. En av dem møtte jeg som femtenåring, de andre traff jeg først i godt voksen alder. Etter alle samtaler og moro vi har hatt, er det som om vi er blitt flettet inn i hverandre. Vi er åpne, snakker om alt, og kan føle oss trygge på at ingen hemmeligheter går videre.

Vi passer godt sammen, selv om vi er forskjellige. For i denne gjengen, som vi har gitt det fine navnet «Skvetten Sangforening», har vi en klovn, en uforbederlig optimist, et par snusfornuftige og «ordnejenter», en ordkunstner og en med sans for tall og fakta. Vi er forskjellige, men utfyller hverandre i høyde, bredde og på kryss og tvers.

Vi ler mye og samles så ofte vi kan, til filmkvelder og lunsj, hjemme hos en av oss eller ute på restaurant. I en periode trente vi også yoga sammen, og i fjor hadde vi vårt første julebord, på en hytte på Sjusjøen. Det ble en stemningsfylt kveld, med julemat og utdeling av julegaver. Deretter sang vi julesanger så det ljomet over hele fjellet.

Ved juletider arrangeres det julekveldsmat. Vi snakker alltid om alt mulig, om både triste og festlige ting som har skjedd siden sist. Så planlegger vi turer vi skal på. Ja, for det er alltid en tur på gang. For to år siden reiste vi til Berlin, og i fjor høst reiste vi med en haug flotte jenter og «Tara» til Geilo. Der lærte vi om mindfullness og traff spennende mennesker, som Alex Rosén.

Nå har vi bestemt oss for at vi skal gå inn for å få besøkt Norges største byer. Vi kaller det forretningsreiser, siden vi besøker det meste av butikker. Kofferter som var ganske fulle da vi dro, blir så stappet at vi iblant må kjøpe en bag ekstra.

I mai reiste vi til Trondheim, hvor vi bodde på samme hotell, i samme etasje og to på hvert rom. Vi passer på å bytte på, slik at vi skal opprettholde skikkelig kontakt med alle og det ikke oppstår «klikker».  Det ble en langhelg hvor vi var på orgelkonsert i Nidarosdomen, spiste lunsj på Baklandets Skydsstation og vandret omkring på Solsiden og på Fredriksten festning – eller Frederiksens festning som en av jentene kalte den.

Kveldene ble brukt til å besøke forskjellige spisesteder og en skotsk pub, som hadde en fantastisk flott dør. En kveld ble det slik at et par av oss bestemte seg for å gå ut for å danse, mens resten var trette og ville legge seg. Så ble det slik – alle fikk gjøre det de hadde lyst til, det må til for at turer osv. skal bli vellykket. Vi er sammen, men også frie.

En formiddag møtte jeg Irene, som jeg er blitt kjent med på Facebook, og som har blitt en veldig god venninne. Det ble et koselig møte, vi spiste og shoppet litt på senteret Trondheim Torg, før vi avsluttet med kaker og kaffe på en kafeteria. Da vi skiltes, hadde jeg fått bekreftelse på at hun er et fantastisk og godt menneske.

Nå er det sikkert noen som lurer på hvorfor vi kaller oss «Skvetten Sangforening», og jeg kan fortelle at det IKKE er fordi vi synger mye. Men vi har skaffet oss t-skjorter med navnet på foreningen, og synger kjente og kjære sanger, stort sett etter et glass vin. Vi har også latt det gå sport i å dikte en sang om hver reise vi er ute på, og har mye moro med det. «Skvetten» står for vinskvett, kaffeskvett, ølskvett og andre skvetter. I løpet av turen til Trondheim lurte vi litt på om vi ikke egentlig burde endre navnet til Skvetten Shoppingforening, for maken til handling!

Neste reise går antagelig til Rørosmartnan i februar, og vi snakker om Svalbard, Tromsø og Haugesund. Kan hende drar vi til varmere strøk også – hvis vi finner det for godt.

Det er fint med venner, og jeg er så glad i denne gjengen. Hver og en av jentene er som solstråler i livet mitt, og de er der alltid når jeg trenger dem. F.eks. for kort tid siden, da moren min døde, dukket noen av jentene opp i begravelsen og jeg fikk blomster, klemmer og varmende ord til trøst. De er der, overalt og alltid.

Når «festen» er over, rusler jeg tilbake til arbeidet mitt. Til ro og fred og gode tanker om dagene som har vært. Så vet jeg at det ikke bli altfor lenge til neste gang.

Jeg håper dette blogginnlegget kan inspirere andre jenter til å finne på noe lignende. Kan hende er det noen av de som leser dette som er med på noe av det samme? Det kunne i så fall være morsomt å lese om hva dere finner på.

Mens jeg har deres oppmerksomhet, vil jeg ønske dere en nydelig sommer. Kos dere alt dere kan – det har jeg tenkt å gjøre.

Klem fra Jane