«Så gjør vi så når til kirken vi går»
Det svenske «midsommarfirandet» kan sette en nordmann i en malplassert julestemning, ved sankthanstider, når svenskene danser rundt den grønne «majstången» og synger barneleker som vi ellers bare bruker på våre juletrefester.
Sankthans, som vi i Norge ikke legger så mye vekt på, tar man nemlig på alvor i Sverige. Feiringen flyttes alltid til nærmeste helg, butikkene er stengt eller stenger tidlig på fredag (Midsommarafton) og det aller meste er like stengt på lørdag. Det er bare første juledag som kan måle seg med lørdagen, Midsommardagen, som helligdag.
Det er alltid spennende og morsomt å oppleve andre tradisjoner og skikker, og for oss som skriver en romanserie fra slutten av 1800-tallet, er det alltid interessant å se hvordan de gamle tradisjonene holdes i hevd, både i vårt eget land og i nabolandene.
Midsommar har opprinnelig hedenske tradisjoner, men som så mange av slike tradisjoner så er også denne feiringen tatt opp som en kirkelig høytid. Midsommardagen er derfor også Den hellige Johannes Døperens dag, til minne om Døperens fødsel, og har siden 1953 vært offentlig helligdag i Sverige, lagt til den lørdagen som ligger nærmest 24. juni.
For den jevne svenske går nok tankene like mye i retning av de mer verdslige tradisjonene som knytter seg til denne helgen. Og de innebærer at man skal spise sild og nypotet med dill, og drikke snaps og øl til dette. Av og til kan det bli mye av det siste, derfor er helgen også kjent for en av de mer fuktige i svensk tradisjon.
En annen stemning er det gjerne på ettermiddagen «Midsommarafton», da hele familien med voksne og barn samles, gjerne på bygdetunet. Der er også folkemusikere og folkedansere i sine drakter, og alle bidrar til å få reist majstången. Dette er en flaggstang pyntet med løv og markblomster bundet som kranser og girlandere. De unge pikene har gjerne lyse kjoler og blomsterkranser i håret. Så snart stangen er reist, er det dans og lek, litt slik vi kjenner det fra våre juletrefester, med ringer rundt den løv og blomsterkledte stangen.
Det vanker også både is, brus og pølser. Slik blir Midsommar også litt av Sveriges svar på vår 17. mai feiring. For noe tilsvarende skjer nemlig i liten grad på nasjonaldagen, «Svenska flaggans dag», 6. juni.
God sommer til alle lesere av Rosemalt, og alle andre, enten sommeren skal tilbringes hjemme i Norge eller i et fremmed land med annen kultur. Man trenger altså ikke reise lengre enn til Sverige for å finne at mye er forskjellig når det kommer til tradisjon og kultur.
