Da jeg vokste opp var sommer det samme som strandliv. Vi smurte niste og var på stranda hele dagen, og jeg husker det som en tid hvor det alltid var strålende sol, varme og masse moro. Fra brygga fisket vi småkrabber, og fra Løvøybrua kastet vi på fiskestanga i håp om å få en sprelsk makrell til middag. Oftest fikk vi fisk, men en gang fikk jeg nabogutten Gorm. Han skrek til, og da jeg snudde meg, så jeg at sluken hang og dinglet i øret. Han ble heldigvis ikke slukøret av den grunn, og vi fortsatte å være venner.

Ellers badet vi, fra så tidlig i sesongen at vi måtte stå i et kvarter for å bli numne nok i bena til at vi greide å gå uti, til slutten av sommeren hvor til og med tantene snek seg ut fra skyggen under trærne og la på svøm. På rygg, med mye ståhei og høye plask, som seg hør og bør for skikkelige tanter.

Nå er jeg selv en slik tante, og har blitt kresen på badetemperaturen. Jeg foretrekker derfor å bruke varme sommerdager til å sitte på verandaen. Der lytter jeg til småfuglene som kvitrer i buskene, med en kopp te i den ene hånden og en god bok i den andre.  Å løpe en tur i skogen og lytte til naturen gir også en egen sjelefred.

Ferieplanene i år inkluderer en tur til hytta i Philip Landegaards rike i Telemark, og en tur til Danmark. I bagasjen ligger Lucinda Rileys Midnattsrosen, men det er ikke umulig at noen bøker av Isfolket også finner veien opp i kofferten.

Jeg vil få ønske dere alle en riktig varm og avslappet sommer, med masse hygge, god mat og drikke og fremfor alt gode lesestunder!

Hilsen Elisabeth