Som barn dro mine foreldre meg med på campingtur overalt i Norge. På den måten lærte jeg landet vårt og norgesgeografien godt å kjenne. Som frilansjournalist ble jeg senere sendt på oppdrag til de underligste kriker og kroker i vårt langstrakte land, og jeg fikk se enda mer av både innland og kystområdene. Senere har jeg fått reise rundt om på kloden og sett mange fremmede land, noe som er både lærerikt og spennende. Men i pinsen fikk jeg et lite gjensyn med norsk natur slik jeg husker den fra barndommens bilturer i sommerferiene, og jeg oppdaget at en tre dagers tur på Vestlandet kan være nesten like fantastisk som tre uker i Sør-Amerika.

For en natur vi har! For et land! Nå skjønner jeg at jeg må reise mer i Norge og gjenoppleve barndommens sommere. Jeg kan bare lukke øynene og se det for meg. Det flate landskapet på Jæren, de tunge, mørke skogene i Østerdalen og på Finnskogen, de brede jordbruksbygdene i Trøndelag, Romsdalen med Trollveggen, Helgelandskysten, Lofoten, Vesterålen, Lyngsalpene, den åpne, vide Finnmarksvidda … Jeg tror ikke jeg kan få nok av alle de kontrastfylte delene av landet vårt.

Jeg legger derfor ved et knippe med bilder fra sommer-Norge som jeg har tatt på reisene mine, for å vise dere hva jeg mener.

Men så må vi jo ikke glemme Drøbak, da. Perlen ved Oslofjorden, med Nissehuset, badeparken, saltvannsakvariet og den deilige verandaen min, med utsikt over ”hele” byen og ”hele” Oslofjorden. Tenk deg … en kurv med jordær, et glass kald hvitvin og solnedgangen over Håøya og Oscarsborg …

Jeg tror jeg blir hjemme i sommer, jeg!

Ha en god sommer alle sammen, både dere som følger Linnea og Amanda mot stadig Nye Horisonter og dere som ikke gjør det. Nyt sommeren og ferien, selv om ikke solen skinner hver dag. Naturen er vakker uansett!

Sommerklem fra Ellinor.