Varmen kom tidlig og sola skinner!

Det blir frokost på stabburstrappa, nesten hver eneste dag. Dugurd på verandaen, eller kanskje i blåsten under epletreet.

Kaffe, både før og etter og imellom, likedan. Reiser, med nistesekk og termos i bilen. Jo, det er ekte, gammeldags sommer igjen, og med den kommer skrøpelighetene tytende ut.

Jeg tenker ikke på myggen og bie og humle og veps. Selv om også de nyter rosehekk og alskens veikantpryd om dagen.

 

Nei, jeg tenker på skiveutglidningen.

Det er vondt, det, når det sitter i ryggen. For det har jeg hatt, så jeg vet hvordan den smaker. Men nå er det heller ikke ryggen jeg snakker om, men magen.

For den skiveutglidningen som sitter i magen, har lett for å blusse opp når gradene kryper over tjue.

Skiver med rekesalat, spekekjøtt eller kanskje nugatti? Det sklir ut, hver eneste dag.

For hvordan stå imot nystekt skive med bringebærsyltetøy og en liten rømmeklatt?

Eller en skive grillet kylling?

Eller den, av sjokoladekaka, attåt kaffen?

Salt må en naturligvis også sørge for å få i seg når en svetter, og hva passer bedre da, enn det som er i chipsposen, hvor potetflakene i tillegg er deilig sprø og fristende?

Nei, det er ikke lett, når dagene er lange og været så godt, at en skive med vaniljeis i ny og ne heller ikke er direkte smertefullt.

Annet enn for samvittigheten.

Men, den tid kommer tidsnok, trøster jeg min bulende buk, at vi skal ligge inne og suge på labben og høre på regnet som suser på taket og vinden som lusker bjørka kvistløs, og frosten som knaker i veggene og snøføyka som….

Men nå skal jeg ta med meg et eple og en gulrot. For:

”Du blir pen av å spise gulrøtter og epler,” sa mora mi.

”Hun ser ut som et gammalt eple i fjeset, jo,” hørte jeg en mann si, om en dame på min alder her om dagen.

 

Ja, og hva så?

”Det er det indre som teller,” sa mora mi.

Selv når rynkene har lagt seg i sjel og sinn har hvert eneste menneske sin egen, unike skjønnhet.

Og hva er så galt med noen rynker i skinnet da?

 

Ønsker alle en riktig god sommer!