Ferdig som jeg er med selve skrivearbeidet med Lokketoner, har jeg besøkt Surnadal i sommer, hvor jeg ble møtt med et rent bedøvende tropisk godvær.

Jeg reiste ikke alene, men hadde veslejenta med meg. Angelina er nemlig også blitt romanforfatter, og uten den minste oppmuntring fra min side. Hun legger ut romanen sin rett på internett, og har allerede femten hundre faste lesere! Da jeg var i samme alder (for over femti år siden) skrev jeg også historier – men de hadde bare én leser. Meg selv!

Lokketoner nærmer seg slutten. Mange av de som først leste Jordmoren, fant en spesiell glede i å lese forhistorien til den «aller første» Storset – Mordar-Lars, som han hviskende ble kalt. Han, og hans onde arv, nevnes ofte i Jordmoren – og at det takket være ham syntes å hvile en forbannelse over storgården Storset.

En leser spurte meg om det var lurt å lese Lokketoner før hun leste Jordmoren. Og det er slett ikke umulig, men alle lesere skal ha glede av historien uten å ha vært i nærheten av Jordmoren. Likevel er det litt moro å tenke på at hvis Lokketoner og Jordmoren var blitt slått sammen til én serie – Sagaen om Storset – så ville den fått en lengde på hele 78 titler, og strukket seg over 135 år!

Men Jordmoren er åpenbart ikke glemt! En blid og hyggelig (mannlig) kokk hjemme i Surnadal, betrodde meg smilende at han hadde lest hele serien. Hva mer var: Han hadde vært fast gjest hos bygdens gammeljordmor Else, som var havnet på sykehjemmet. Hun døde i februar i fjor, hele 92 år gammel (jordmødre blir gjerne gamle!). Men så mye som mulig av Jordmoren skulle hun ha med seg! Så kokken satt ved sengekanten hennes og leste høyt for henne så langt serien rakk – før Else omsider kunne stille jordmorvesken i hjørnet for godt, og takke farvel til oss alle.

Jeg kjenner fremdeles klumpen i halsen når jeg minnes denne historien.